beinvev

Benvev. Forstørret og skjematisk fremstilling av kompakt benvev, som del av en rørknokkel. Et par av de minste strukturelle enhetene (osteoner) er på bildet trukket litt opp.

Av /KF-arkiv ※.
Mikroskopisk tverrsnitt gjennom compacta-laget i en rørknokkel. Her ser vi osteonene med de mørkere osteocyttene.

Forstørret bilde av et osteon i et mikroskopisk snitt på tvers av en rørknokkels lengderetning. Hullet i midten er en Havers' kanal. Omkring dette ser vi hvordan de mørkere osteocyttene ligger i 4-5 kretsformede lag mellom osteon-lamellene. De tynne "strekene" mellom osteocyttene er de såkalte canaliculi som forbinder cellene til blod- og lymfekarene i Havers' kanal.

Artikkelstart

Beinvev er hardt, sterkt vev som utgjør den største og viktigste delen av skjelettet. Det består hovedsakelig av mineraler (for det meste kalsiumfosfat), men også organiske substanser og vann.

Den organiske delen av beinvevet består i hovedsak av kollagen, som er strekkfaste proteinfibrer (polypeptider). Vitamin C er en viktig faktor for dannelsen av kollagen. Mellom de kollagene fibrene ligger forskjellige typer beinceller i en grunnsubstans med kalsiumkrystaller (hydroxylapatit).

Grunnsubstansen og fibrene som omgir cellene, kalles til sammen intercellulærsubstans. Denne kombinasjonen gjør at beinvevet forener mineralkrystallenes hardhet med proteinfibrenes smidighet og styrke (omtrent som i glassfiberplast eller armert betong).

Vi finner tre typer celler i beinvev:

  • Osteoblaster er kubiske, beindannende celler, de finnes på beinoverflater, enten utenpå eller i hulrom i beinsubstansen. Deres membran inneholder enzymet alkalisk fosfatase.
  • Osteoklaster er beinspisende celler. De er store, med mange kjerner, og er, sammen med osteoblastene, med på å forme beinets struktur og fasong. Deres membran inneholder enzymet sur fosfatase. Måling av fosfataseinnholdet i blodet kan derfor gi informasjon om den forskjellige celleaktiviteten i beinsubstansen.
  • Osteocytter er linseformede celler som ligger inne i intercellulærsubstansen. Deres funksjon er ikke kjent med sikkerhet.

Utvikling

Beinvev er av mesodermalt opphav og kan utvikle seg på to måter, enten direkte fra bindevev (desmal ossifikasjon) eller indirekte via brusk (chondral ossifikasjon). De aller fleste av knoklene i skjelettet utvikler seg ved indirekte ossifikasjon.

Grunnelementet i ferdig utviklet beinvev

Grunnelementet i ferdig utviklet beinvev kalles et osteon. De utvikler seg fra ti til tolv-årsalderen og er formet som et lite rør (omtrent 0,25 mm i tverrmål, opptil 20 mm langt), bygd opp av flere beinlameller utenpå hverandre. Mellom lamellene ligger osteocyttene.

Disse cellene har utløpere (canaliculi), slik at de kan stå i forbindelse med hverandre. Midt inne i osteonet går det en liten kanal (Havers' kanal) med en blodåre som gir næring til cellene.

I lamellene går kollagenfibrene parallelt, men har forskjellig retning i hver lamell. Det gjør osteonene svært sterke. Deres lengde følger knokkelens lengderetning.

Beinvevet er et levende organ i stadig forandring, påvirket av de ytre kreftene det utsettes for. Fysisk inaktivitet er med på å bygge ned skjelettet. Beinvevet tåler trykk og strekk, men mindre godt krefter som kommer på tvers av osteonretningen (beinbrudd).

Overflaten av knoklene er kledd med en fibrøs, nerverik hinne (beinhinne eller periost). Innenfor er beinvevet kompakt, bygget opp av lameller med forskjellig tykkelse. Vi kaller det ytre, kompakte laget corticalis eller substantia compacta. Inne i knoklene er beinet mer svampete eller spongiøst (substantia spongiosa), formet som tynne beinspiler (trabekler), omgitt av beinmarg. Trabeklene mangler osteoner, men følger knokkelens trykk- og strekkretning og gjør den sterk og samtidig relativt lett.

Sykdommer

En rekke sykdommer er knyttet til beindannelsen og knoklene. De fleste baserer seg på svinn eller ufullstendig oppbygning av beinet, som:

Forskjellige svulstformer, både godartede og ondartede, kan også oppstå i beinvevet, som osteochondrom, osteogent sarkom og osteom.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg