Epidemiologi er læren om forekomst av sykdom i befolkningen, om faktorer som bestemmer sykdomsvariasjonen, og om hvordan helseproblemer kan behandles og kontrolleres. Faktorer som forklarer variasjonen kan være medfødte eller finnes i menneskenes ytre forhold. Det siste omfatter både miljø, sosiale faktorer og livsstil. Epidemiologisk forskning har for eksempel vært viktig for å finne ut at det er en sammenheng mellom røyking og lungekreft, og mellom livsstil og diabetes.
Faktaboks
- uttale:
-
epidemiologˈi
- etymologi:
-
av gresk epi-, ‘over’, demos, ‘folk’, og logos, ‘ord, lære’
Epidemiologi regnes som en del av samfunnsmedisinen. Innenfor epidemiologi samarbeider flere ulike faggrupper, som leger, andre helseprofesjoner, statistikere, samfunnsvitere, demografer og antropologer. Kunnskap som kommer fram gjennom epidemiologisk forskning er viktig for å kunne drive med forebyggende helsearbeid til hele befolkningen, og for å vurdere effekten av tiltakene. Noen eksempler på slike forebyggende tiltak er kostholdsråd, vaksinering og screening. Epidemiologer kan også bli trukket inn i vurderingen av risikoforhold, som å anslå i hvilken grad det å bo i nærheten av et kjernekraftverk øker risikoen for blodkreft (leukemi) eller hvordan radon i byggematerialer kan påvirke risikoen for lungekreft.
Epidemiologi er i sitt vesen en kvantitativ disiplin og baserer sitt metodeverktøy på logikk og statistikk. Fagfeltet har vokst fram siden midten av 1800-tallet og er i dag et stort internasjonalt fagområde. Et navn som spesielt knyttes til denne utviklingen er John Snow (1813–1858) som viste hvordan kolera spredte seg med vannverkene i London i 1848–1849 og 1853–1854.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.