Yrkesmedisin, medisinsk fagområde som studerer årsakene til, forebygger, diagnostiserer og behandler sykdommer og helsemessige skadevirkninger av forskjellige påvirkninger i arbeidsmiljøet. F.eks. har den teknologiske utviklingen ført til andre belastningslidelser og andre arbeidsmiljøproblemer enn man så tidligere.

Den norske lægeforening godkjente yrkesmedisin som medisinsk spesialitet i 1975. I 1991 fikk spesialiteten navnet arbeidsmedisin. Spesialiteten yrkesmedisin og betegnelsen bedriftslege Dnlf ble da slått sammen. Det er nødvendig med minst ett års klinisk tjeneste på yrkes-/arbeidsmedisinsk poliklinikk eller forskningsavdeling, samt tre år i bedriftshelsetjeneste (eller omvendt) for å bli spesialist. I tillegg kreves et år i et annet fag, deltakelse i en rekke kurs og et større veiledningsprogram.

I yrkesmedisinen undersøker man arbeidsmiljøforhold og den virkningen de har på kroppen. For å kunne forebygge sykdom som har sin årsak i arbeidsmiljøet, må først sammenhengen påvises. Yrkesmedisinen låner kunnskap fra mange andre områder av medisinen. Innenfor fysiologien (læren om kroppens normale funksjoner) behandler arbeidsfysiologien kroppens funksjoner under arbeid. Fordi huden og lungene er de viktigste kontaktflatene mellom det ytre miljøet og kroppen, er dermatologi (læren om hudsykdommer) og lungemedisin viktige områder for yrkesmedisinen. Det samme gjelder toksikologi (læren om gifter), allergologi (læren om allergiske sykdommer) og onkologi (læren om kreft). Epidemiologien (læren om sykdommenes forekomst og utbredelse) er det viktigste verktøy for yrkesmedisineren når man skal lete etter mulige nye skadelige virkninger av eksponering i arbeidslivet.

Etter hvert som medisinske undersøkelsesmetoder blir bedre, er det blitt mulig å påvise skadevirkninger som tidligere ble oversett eller ikke satt i forbindelse med yrket. Bedre undersøkelsesmetoder innenfor nevrologien (læren om sykdommer i nervesystemet) har vist at løsemidler og flere tungmetaller (bly, kvikksølv) i mengder man tidligere trodde var ufarlige, kan gi skader på hjernen og nervesystemet.

Svært mye av yrkesmedisinens kunnskap kommer fra erfaringer om hvilke skader arbeidere i bestemte arbeidsmiljøer har pådratt seg. Resultater av dyreforsøk gir ikke uten videre svaret på hva som vil skje med mennesker med den samme påvirkningen i arbeidsmiljøet.

Yrkesmedisinen arbeider med sykdomsårsaker i arbeidsmiljøet, og dette er stort sett sykdomsårsaker som kan fjernes, eller som man kan beskytte seg mot når de først er kjent. Derfor er den forebyggende siden av yrkesmedisinen den viktigste når først sammenhengen mellom helseskaden og arbeidsmiljøet er klarlagt. Yrkesmedisin som kurativ (behandlende) medisin har lite å bidra med som ikke andre spesialområder alt dekker, f.eks. indremedisin, dermatologi og medisinsk attføring. Den forebyggende delen av yrkesmedisinen er så dominerende at faget ofte har vært regnet som en del av forebyggende medisin. Faget grenser også opp til miljømedisin og sosialmedisin.

Yrkesbetinget kreft har vært kjent i 200 år. Med innføringen av stadig nye kjemiske stoffer i arbeidsmiljøet blir det kontinuerlig ført nye navn på listen over kreftfremkallende stoffer. IARC er det internasjonale organ som utreder mulige årsaker til kreft i arbeidsmiljøet. Mange stoffer kommer først på listen når sykdomstilfellene melder seg. Det er typisk for yrkesbetinget kreft (som vanligvis skyldes kontakt med kjemiske stoffer) at sykdommen først kan påvises mange år (10–30 år eller mer) etter at påvirkningen fant sted. Da kan sammenhengen være vanskelig å se. Krefthyppigheten i befolkningen øker normalt med alderen. Kreft hos personer under 50–60 år gir ekstra grunn til å se etter forbindelser med yrket.

Sammenhengen mellom arbeidsmiljø og aborter eller fosterskader har fått spesiell oppmerksomhet i den senere tid (reproduksjonstoksikologi). F.eks. mistenker man arbeidsmiljø med høy konsentrasjon av narkosegasser for å gi økt risiko for abort. Nyere undersøkelser viser at også den eksponeringen faren utsettes for ukene forut for befruktningen, kan føre til økt risiko for skade på fosteret. For å sikre arbeidsmiljøet for kommende foreldre og for gravide må det generelle arbeidsmiljøet bedres, eller det må i nødsfall sørges for omplasseringsmuligheter.

I den hippokratiske medisinen, som dagens medisin bygger på, var man ikke opptatt av arbeidende menneskers sykdommer. Det dype sosiale skillet mellom arbeidende mennesker og «borgere» preget også den medisinske praksisen og vitenskapen.

Først i senmiddelalderen begynte europeiske leger å interessere seg for yrkesmedisin. Befolkningen fikk større betydning for staten som arbeidskraft og soldater. Det ble behov for å organisere en helsetjeneste som kunne overvåke og bidra til å bedre befolkningens helsetilstand.

Noen av de første yrkesmedisinske vitenskapelige arbeidene handler om forholdene for gruvearbeidere. Også noen av de første bedriftslegene var knyttet til gruver. Gruvene var arbeidsplasser der mange arbeidere var konsentrert. Problemene ble mer synlige, og i tillegg var gruvene farlige arbeidsplasser. Skadebehandling og kirurgi ble gruvelegens viktigste oppgave.

I 1700 utkom De Morbis Artificum (Om arbeidernes sykdommer) av Bernardino Ramazzini (1633–1714). I verkene til Karl Marx (1818–83) og Friedrich Engels (1820–95) finner man systematiske beskrivelser av sammenhengen mellom arbeiderklassens sykdommer og arbeidsforholdene.

I Norge er yrkesmedisinen et nytt fag. Fra 1937 fikk Arbeidstilsynet en lege som skulle ta seg av dette området. Fra 1947 startet Arbeidstilsynet et yrkeshygienisk institutt og en yrkesmedisinsk poliklinikk. Yrkeshygienisk Institutt ble skilt ut fra Arbeidstilsynet i 1963 og inngikk sammen med Arbeidsfysiologisk institutt og Arbeidspsykologisk institutt i de nyopprettede Arbeidsforskningsinstituttene som i dag heter Statens arbeidsmiljøinstitutt. Videre har vi fått en utbygging av yrkesmedisinske avdelinger i landet, og slike finnes i Telemark, Bergen, Trondheim og Tromsø, i tillegg til to avdelinger i Oslo.

Se også bedriftshelsetjeneste, yrkeshygiene, yrkessykdommer.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.