Stiftelsen har hatt kontinuerlig drift siden 1227, året Kong Magnus Lagabøte lovet bort tomten til et hospital for fattige menn. Før kongen ga bort tomten hadde daværende erkebiskop Jon Raude allerede bygget hospitalet, som i begynnelsen var en blanding av lasarett, fattighus, sykehjem og sinnssykeasyl.
I 1705 ble Hospitalskirken, en åttekantet sentralkirke av tømmer med stående panel, innviet. Kirken har i senere tid også blitt benyttet som modell for over 60 kirker. Bygningsmassen som stiftelsen benytter seg av i nyere tid ble bygget i 1845, etter at den tidligere trebygningen gikk tapt i bybrannen i 1842, og ble tegnet av Frederik Hannibal Stockfleth og Theodor Broch. Også Hospitalskirken ble antent under bybrannen, men bygningen ble reddet.
Anlegget er siden oppføringen av bygget i 1845 blitt utvidet med flere tilbygg vestover og mot Sandgata, og dekker i nyere tid et helt kvartal. I nyere tid har stiftelsen virksomhet innen drift av sykehjem, trygdeboliger, bokollektiv for demente, heldøgns omsorgsboliger, frivillighetssentral og dagsenter
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.