Demens er en fellesbetegnelse på organiske sykdommer i hjernen som fører til en generell intellektuell svikt, glemsomhet, desorientering og sviktende dømmekraft. Demens opptrer hyppigst hos eldre over 65 år, men kan også forekomme hos yngre mennesker.

De fleste hjernesykdommer som fører til demens er progredierende, som vil si at de fører til større og større ødeleggelser i hjernen og funksjonssvikt.

Tidligere benyttet man betegnelsen presenil demens dersom tilstanden opptrådte før fylte 65 år, og aldersdemens (senil demens) dersom tilstanden opptrådte etter 65 år. Disse begrepene anvendes ikke lenger.

Demens er et syndrom med et sett med symptomer som kan skyldes ulike sykdommer. Typiske symptomer er:

  • redusert hukommelse for ny informasjon («hva skjedde for 10 minutter siden», «hva skjedde i går»)
  • svekket tidsorienteringsevne («hvilken ukedag, dato, måned har vi nå»)
  • svekket stedsorienteringsevne («hvor er vi nå», «hvordan kommer vi oss dit»)
  • svekket oppmerksomhetsevne
  • svekket forståelsesevne

Mange med demens har også problemer med verbal kommunikasjon i form av ordletingsproblemer, og taleflyten blir derfor dårlig. Noen pasienter har dårlig romorienteringsevne, og har av den grunn vansker med å kle på seg, lage mat og utføre praktiske handlinger.

Symptomene kan varierer avhengig av hvilken hjernesykdom som fører til demens. De vil også variere over tid og bli mer uttalte når hjernesykdommen, som fører til demens, progredierer. Forverring kan medføre økende forvirring og manglende forståelse av hva ord og setninger betyr, også manglende forståelse for kommunikasjon med kroppsspråk kan forekomme.

En graderer vanligvis demens i tre stadier, som mild, moderat og alvorlig demens. Ved mild demens klarer personen som er syk vanligvis å fungere i dagliglivet ved hjelp av påminnelser, veiledning og huskelapper.

Ved moderat grad av demens vil personen trenge fysisk hjelp i dagliglivet, som hjelp til påkledning, matlaging, renhold og hjelp til å håndtere økonomiske forhold. Ved alvorlig grad av demens er personen helt avhengig av hjelp døgnet rundt, og det er i dette stadiet mange får plass i sykehjem fordi omsorgen blir for tung for pårørende.

De fleste personer med demens endrer også atferd. Depresjon og angst er ofte sentralt i sykdomsbildet i startfasen ved mild demens, mest sannsynlig fordi det føles vondt å oppleve egen svikt. Ved moderat grad av demens får noen personer, men absolutt ikke alle, vrangforestillinger, illusjoner og hallusinasjoner. Det mest vanlige er økt mistenksomhet for at noen stjeler ting og at ektefellen er utro. Dette skjer i en fase hvor pasienten mister kontrollen over handlings- og vurderingsevnen.

Når demenstilstanden forverrer seg ytterligere inn i en alvorlig fase, ser en forvirret atferd, motorisk uro, men også apati hos noen. Atferden ved alvorlig demens kan virke uforståelig, og det er den antagelig også for den som er syk, fordi den intellektuelle svikten er så stor at forståelsesevnen for informasjon er svært skadet. Styringen over motoriske funksjoner går tapt, og inkontinens for urin og avføring er ikke uvanlig.

En rekke hjernesykdommer og skader i hjernen kan føre til demens, spesielt slike som rammer storhjernens tinninglapper, pannelapper, isselapper og dypere strukturer i hjernen som hippocampus som ligger dypt i tinninglappen. Det er vanlig å klassifisere sykdommer som fører til demens i tre grupper:

1. degenerative hjernesykdommer (degenerativ demens)

2. cerebrovaskulære sykdommer (vaskulær demens)

3. andre hjernesykdommer (sekundær demens)

MR-bilder av langtkommen Alzheimers sykdom med stort tap av hjernevev.

Alzheimers sykdom av Tetz V, Tetz G/J Med Case Rep (2016). CC0 1.0

Alzheimers sykdom er den hyppigste demenssykdommen, og er årsaken hos 60 prosent av alle med demens.

Den nest hyppigste degenerative formen for demens er demens med lewylegemer, også kalt Lewylegeme demens. Den forekommer hos 10 til 15 prosent av alle som har demens, og er antagelig underdiagnostisert. Sykdommen minner både om Alzheimers sykdom og Parkinsons sykdom fordi man har symptomer som ved begge disse to tilstandene. Personene er motorisk langsomme og har rigiditet (stivhet) i muskulaturen. Samtidig ses kognitiv svikt som ved Alzheimers sykdom. I tillegg har personene også perioder med synshallusinasjoner og vrangforestillinger. Disse periodene kan ha timer eller dagers varighet. Sykdommen progredierer og de psykotiske symptomene kan bli mer og mer varige.

Den tredje hyppigste formen for degenerative demenser knyttet til sykdom i de fremre deler av hjernen, pannelapper og tinningslapper. Det fins mange ulike varianter som alle kalles frontotemporal demens. Vi vet ikke nøyaktig hvor mange som har denne formen for demens, men trolig utgjør disse om lag tre til fem prosent. Denne formen for demens starter ofte i 50- til 60-årsalderen, og de første symptomene er enten atferdsendringer i form av manglende selvinnsikt, sosialt støtende atferd, eller endring av språklig kommunikasjonsevne. Hos om lag 30 prosent opptrer frontotemporal demens på grunn av genetiske mutasjoner. Diagnosen er vanskelig å stille i starten av sykdommen fordi hukommelsen, det typiske symptomet på demens er intakt.

Vaskulær demens er den nest hyppigste årsaken til demens, og utgjør årsaken hos ca 15 prosent. Denne formen for demens skyldes vanligvis hjerneslag, eller mange trange blodårer i hjernen, slik at hjernen får for lite surstoff. I aldersgruppen over 80 år ses ofte flere sykdommer samtidig som kan føre til demens, som Alzheimers sykdom og vaskulær demens.

Den cerebrovaskulære komponenten i en demensutvikling blir sterkere og sterkere jo eldre personen blir. Det gjelder også for pasienter med Alzheimers sykdom. Det finnes derfor pasienter som lider av begge disse to sykdommene. De vaskulære komponentene som fører til demens, er ulike. Både åreforkalkning og blodpropper kan føre til demens. De viktigste risikofaktorer til denne type demens er hjerteflimmer, gjennomgått hjerteinfarkt, høygradige innsnevringer på halspulsåren, høyt blodtrykk og diabetes.

Alkoholassosiert demens er en tilstand som er vanskelig å definere. Ved et stort forbruk av alkohol vil hjernens funksjonsevne svekkes, og både generelle intellektuelle evner og hukommelsesevnen blir dårligere. Men, den best kjente årsaken til demens i forbindelse med høyt alkoholforbruk er knyttet til forbruk av vitamin B1 (tiamin). Ved stort alkoholinntak over tid og manglende ernæring brukes kroppens (hjernens) reserver av vitamin B1 opp. Dette fører igjen til blødninger i hjernen, nærmere bestemt i et området som heter thalamus, og demens oppstår. Om alkoholinntaket stopper trenger ikke denne formen for demens å progrediere.

Sekundære demenssykdommer er sjeldne blant gamle, men viktig å tenke på når et yngre individ blir rammet av demens. Demens opptrer når spesifikke områder i hjernen skade, det kan være på grunn av infeksjoner, blødninger eller svulster.

Det finnes ingen kurativ behandling som kan stoppe eller redusere forandringene i hjernen ved de ulike hjernesykdommene som fører til demens. Det finnes derimot legemidler som kan ha effekt på de ulike symptomene som oppstår ved demens.

En kan til en viss grad påvirke symptomene som skyldes en svikt i dannelsen av signalsubstansen acetylkolin, ved å gi medikamenter som hemmer nedbrytingen av dette stoffet. På denne måten blir mer acetylkolin tilgjengelig for hjernen, og dette kan bedre de funksjonene som er avhengige av denne signalsubstansen. Effekten er beskjeden og ikke varig. Det finnes tre slike legemidler på markedet: donepezil, rivastigmin og galantamin. Indikasjon for bruk av disse tre midlene er at det foreligger Alzheimers sykdom av mild til moderat grad, eller demens med lewylegemer av mild til moderat grad. For de øvrige hjernesykdommene som fører til demens, har ikke disse legemidlene dokumentert effekt.

Et fjerde legemiddel som er i salg, er memantin, som kan benyttes ved moderat til alvorlig grad av Alzheimers sykdom. Effekten er symptomatisk som for acetylkolinesterasehemmerne, men dette legemiddelet er en NMDA-reseptorantagonist og hemmer transporten av glutamin i hjernen.

Mange med demens utvikler betydelige endringer av atferd og kan fremstå sterkt forvirret. Ulike psykofarmaka gis i håp om at pasienten skal endre atferd. Dette lykkes sjelden.

Psykofarmaka bør helst bare gis til personer med demens for å behandle ledsagende depresjon og angst. I tillegg kan det benyttes for å behandle sterke vrangforestillinger og hallusinasjoner, eller utagerende aggressiv atferd. Behandling med denne typen av legemidler må begrenses i tid (måneder) og må overvåkes nøye, fordi alvorlige bivirkninger kan opptre.

Det beste er å finne frem til hjelpetiltak som gjør at personen med demens får et liv med best mulig livskvalitet. Det innbefatter oftest at pasientens pårørende blir tatt med på råd når man skal bestemme hvilken hjelp personen med demens skal tilbys. Alle pasienter og deres pårørende bør følges opp av lege og eventuelt det kommunale hjelpeapparatet så fort diagnosen demens er stilt. Både pasienten, og ikke minst familien, har behov for kontinuerlig informasjon og støtte når sykdommen progredierer. Pårørende er usikre, ofte plaget av dårlig samvittighet for ikke å strekke seg langt nok. Lege og annet helsepersonell er derfor viktige rådgivere i en slik situasjon.

De samlede offentlige utgifter til omsorg for personer med demens i Norge ble i 2013 beregnet til 28 milliarder kroner per år.

Vi regner med at det finnes nær 80 000 personer med demens i Norge per 2018. Forekomsten øker med alderen. Blant personer under 60 år er det en svært sjelden tilstand (mindre enn 1 prosent), blant personer i alderen 60–75 år har om lag 5 prosent en demenstilstand, i alderen 75–90 år har 15 prosent demens, mens forekomsten blant personer over 90 år er over 30 prosent.

Grunnet forlenget levetid vil andelen med demens i befolkningen øke. Relativt sett er forekomsten noe større blant kvinner enn blant menn, men kjønnsforskjellen er liten. For de fleste blir det aktuelt med innleggelse i sykehjem eller annen institusjon når sykdommen progredierer, og personen med demens trenger hjelp og tilsyn døgnet rundt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.