Anaklitisk depresjon er en depresjonstilstand hos spedbarn som skilles fra sin omsorgsperson, for eksempel moren, over flere måneder uten at en annen person barnet er knyttet til, for eksempel faren, overtar omsorgen.
Tilstanden ble først beskrevet av den amerikanske psykoanalytikeren René Spitz (1887–1974) i 1946 hos barn i 6–8-månedersalderen som ble forlatt av sin mor og vokste opp på barnehjem uten tilstrekkelig alternativ omsorg. Etter en protestfase som var dominert av uro, gråt, spiseproblemer, forstyrret søvn og fortvilelse, gikk barna inn i en tilstand som var kjennetegnet av fjernhet, manglende reaksjon på omgivelsene og vanskeligheter med å etablere kontakt med andre.
En ser noen av de samme reaksjonene hos små barn som blir lagt inn på sykehus uten at foreldrene får besøke dem (hospitaliseringssyndromet). I sin mest uttalte form kan tilstanden, gjennom de kroppslige stressreaksjonene, antagelig føre til varige skader på sentralnervesystemet og dermed til alvorlige psykiske problemer senere i livet. I dag er anaklitisk depresjon meget sjelden i Norge, men forekommer fortsatt i mange land som er preget av fattigdom og dårlig utviklet helsetjeneste.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.