Depresjon er en tilstand som er kjennetegnet av senket stemningsleie (man føler seg trist og nedfor), tap av interesse og glede ved å gjøre ting som tidligere ga glede, samt å føle at man har mindre energi enn tidligere.
depresjon
Utbredelse
Depresjon er en av de hyppigst forekommende psykiske lidelsene. I Norge regner man med at mellom 7 og 10 prosent vil rammes av en depressiv lidelse i løpet av et år. Kvinner rammes dobbelt så hyppig som menn. Generelt har forekomsten av depressive lidelser vært stabil. De siste årene (siden 2007) har man sett en økning av depresjon hos jenter i alderen 13–17 år.
Typer
Depresjon er ingen ensartet lidelse og det er mange ulike former for depresjon. For eksempel kan man ha depressive plager ved bipolar lidelse og dystym lidelse. De depressive symptomene kan variere fra lette symptomer som i liten grad påvirker daglig funksjon, til mer alvorlige symptomer som påvirker funksjonen i stor grad.
Det er vanlig å dele diagnosen depresjon inn i en enkeltstående depressiv episode og tilbakevendende depressiv lidelse. Innenfor disse kategoriene deler man disse igjen inn i mild, moderat og alvorlig depressiv lidelse samt en alvorlig depressiv lidelse med psykotiske symptomer. Ofte vil personer som sliter med andre psykiske lidelser, også ha depresjon som en tilleggslidelse (såkalt komorbiditet).
Årsaker
Årsaken til at noen rammes av en depressiv lidelse er sammensatt. Både biologiske, sosiale og psykologiske faktorer anses som viktige.
Resultater fra tvilling- og adopsjonsstudier viser at genetiske faktorer kan bidra til en disposisjon for å få en depressiv lidelse. Arveligheten synes å ligge mellom 30 og 50 prosent for depressive lidelser. Dette er betraktelig mindre enn ved for eksempel bipolare lidelser, noe som er helt naturlig sett i lys av at depresjon er en meget heterogen lidelse.
En rekke livshendelser har blitt vist å øke forekomsten av depressive lidelser. Dette gjelder blant annet omsorgssvikt, vold og traumer i barndommen og tap av viktige omsorgspersoner. Videre vil det være en økt forekomst hos personer som opplever skilsmisse, arbeidsløshet og tap av sosial status.
Eldre, flyktninger, personer med rusmiddelproblemer og personer med lav sosioøkonomisk status er eksempler på grupper med forhøyet risiko for å utvikle depresjon.
Depresjoner kan også skyldes kroppslige sykdommer for eksempel skjoldbruskkjertelsykdommer, kreft og hjerte- og karsykdommer). Vitaminmangler og bivirkninger av medisiner (p-piller og ulike hjertemedisiner) kan også gi depressive symptomer
Forløpet av en depressiv episode kompliseres ofte av stoff- og alkoholmisbruk.
Symptomer
Symptomene ved en depressiv lidelse rammer både tanker, følelser, atferd og kroppen (fysiologi).
De vanligste tankene ved en depressiv lidelse er at vedkommende har negative tanker om seg selv, andre mennesker og sin egen framtid. Dette kan være tanker som at: jeg er verdiløs, andre mennesker liker meg ikke og framtiden min er håpløs.
Følelsene er ofte nedtrykthet, fortvilelse, tristhet, tomhetsfølelse, skyldfølelse og motløshet.
Atferd blir også påvirket ved at personen som sliter med en depressiv lidelse isolerer seg hjemme, orker ikke å være sosial og blir inaktiv. Dette kan også innebære at de beveger seg langsommere eller har et forøket tempo.
Fysiologisk rammer depresjonen konsentrasjonen, matlysten (som kan gi redusert eller sterkt økt appetitt og påfølgende vekttap eller vektøkning), energinivået og søvnmønsteret (sen innsovning og eller tidlig oppvåkning).
Diagnostikk
Diagnosen depresjon stilles på bakgrunn av et klinisk intervju av lege eller psykolog. De vanligste strukturerte kliniske intervjuene er MINI (Mini Internasjonale Nevropsykiatriske Intervju) og SCID 1 (Strukturert Klinisk Intervju for DSM 5 akse 1-lidelser).
I definisjonen av en depressiv lidelse skiller vi mellom kjernesymptomer (tristhet, nedsatt interesse/glede for aktiviteter som tidligere ga glede og nedsatt energi) og tilleggssymptomer (nedsatt selvtillit, selvbebreidelser selvmordstanker, konsentrasjonsvansker, endret søvnmønster, endring i appetitt og endring i psykomotorisk aktivitet). Minst to av kjernesymptomene må være til stede for at en depresjonsdiagnose kan stilles. Videre skal de depressive symptomene ha vedvart i minst 14 dager.
For å måle eller følge de depressive symptomenes alvorlighetsgrad brukes ulike graderingsskalaer for depressive symptomer. Den mest brukte graderingskalaen i Norge er Montgomery Åsberg Depression Rating Scale (MADRS).
Behandling
Behandlingen av en depressiv lidelse må tilpasses den enkelte personen som er rammet av lidelsen. Målet med behandlingen er å heve stemningsleiet til den som er rammet, samt hindre at vedkommende rammes av nye depressive episoder.
Grunnleggende behandling
Det er i flere studier nå indikasjon på at fysisk aktivitet, søvn og noen kostholdsintervensjoner kan bidra til å bedre de depressive symptomene. Ved alle grader av depresjon kan det være nyttig å motivere personen som sliter med depresjon til fysisk aktivitet, et kosthold basert på de norske retningslinjene, samt å bidra til at søvnen optimaliseres.
Samtaleterapi
For de lette depressive lidelsene anbefales det en eller annen form for strukturert psykoterapi (samtaleterapi). Det finnes i dag en rekke ulike psykoterapiformer som gjennom vitenskapelige studier har vist effekt for depressive plager. I Norge er kognitiv atferdsterapi og psykodynamisk terapi de mest brukte. Disse to ulike samtaleterapiene har vist omtrent like god effekt på depressive lidelser. Den mest undersøkte psykoterapiformen for depressive lidelser er kognitiv psykoterapi. Det er ofte gode resultater etter 12–16 timer med denne samtaleformen.
Medikamenter
Ved mer alvorlige depresjoner er det ofte behov for å kombinere antidepressive medisiner med samtaleterapi. Generelt er det slik at jo dypere og mer alvorlig depresjonen er, jo større er effekten av den medikamentelle behandlingen. Hvilket antidepressiva som benyttes vurderes av legen/psykiateren, basert på hvilke symptomkombinasjoner pasienten fremviser, samt hvor alvorlig depresjonen er.
De hyppigst brukte antidepressive legemidler er serotonin-reopptakshemmere (SSRI). Serotonin er et signalstoff i hjernen som har betydning for stemningsleie, og SSRI-preparater vil øke konsentrasjonen serotonin i synapsespalter i hjernen.
Elektrostimulering
Ved de dypeste depresjonene hvor personen ikke har respondert på annen behandling (antidepressiva og samtaler), har elektrostimulering (ECT – elektrokonvulsiv behandling) vist god effekt.
Prognose
Ved korrekt diagnose og behandling er prognosen god. Anslagsvis 80–90 prosent av pasientene blir bra. Sjansen for tilbakefall av depresjoner øker med antall tidligere gjennomgåtte depresjoner. Hyppigheten av tilbakefall ved depressive lidelser er stor. 25-40 prosent av pasientene som er blitt friske vil få en ny episode etter 2 år, 60 prosent etter 5 år og 85 prosent etter 15 år. Det å forebygge nye episoder vil derfor være viktig.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Kommentarer (1)
skrev jostein sørhus
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.