Analgesi, smertefrihet. Definisjonsmessig sett trenger ikke andre sanseinntrykk å bli borte – analgesi og anestesi er ikke synonyme begreper.

Analgesi kan oppstå som følge av sykdom eller skader som forandrer funksjonen til nerver, nervebaner eller sentralnervesystemet (patologisk analgesi). Denne formen for analgesi kan bli permanent. Nedkjøling av vev (og dermed også av nervene i vevet) vil óg gi analgesi. Analgesi som skyldes nedkjøling av vev, er vanligvis (men ikke alltid) reversibel når vevet får tilbake normal temperatur.

Analgesi kan også fremkalles ved hjelp av suggesjonsteknikker (hypnose). Tilstanden kan i tillegg oppstå som følge av sterk konsentrasjon eller sinnsbevegelse. Fokusering på smerter i ett område av kroppen kan gi analgesi for smerter i andre kroppsområder (fysiologisk analgesi). Slik analgesi er forbigående, og den skyldes trolig frigjøring av endogent produserte opioider (endorfiner) i sentralnervesystemet. Analgesi kan også oppstå ved akupunktur.

Analgesi kan fremkalles ved hjelp av medikamenter (medikamentell analgesi) (se analgetika). Medikamentell analgesi er den mest sentrale faktoren ved medikamentell anestesi. Den medikamentelle analgesien fremkalles av medikamenter som påvirker sentralnervesystemet (generell analgesi) eller nervenes funksjon (lokalisert analgesi). Medikamenter som gir generell analgesi, hemmer hjernens smerteoppfatning, men de fjerner sjelden sterke smerter helt uten at dosene blir høye nok til å medføre døsighet eller søvn. Lokalisert analgesi kan fremkalles ved at en hemmer smerteførende nerveimpulser i ryggmargen uten å påvirke bevisstheten, eller ved at en blokkerer perifere nerver med lokalanestesimidler eller gjennom nedkjøling.

Ved sykdommer eller skader i nervesystemet (hjerneslag, ryggmargsskader, nerveskader) kan smertesansen være opphevet i visse kroppsdeler, oftest sammen med muskellammelser og bortfall av andre sansekvaliteter (temperatursans, berøringssans, leddsans). Ved visse sykdommer i sentralnervesystemet (syringomyeli) kan smerte- og temperatursansen mangle, mens berøringssans og de dype sansekvalitetene er bevart (dissosiert sensibilitetstap). 

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.