Smertefrihet er fravær av smerte.
Smertefrihet kan oppstå som følge av sykdom eller skader som forandrer funksjonen til nerver, nervebaner eller sentralnervesystemet, såkalt patologisk smertefrihet. Denne formen for smertefrihet kan bli permanent. Nedkjøling av vev, og dermed også av nervene i vevet, vil óg gi smertefrihet. Smertefrihet som skyldes nedkjøling av vev, er vanligvis, men ikke alltid, reversibel når vevet får tilbake normal temperatur.
Smertefrihet kan også fremkalles ved hjelp av suggesjonsteknikker som hypnose. Tilstanden kan i tillegg oppstå som følge av sterk konsentrasjon eller sinnsbevegelse. Fokusering på smerter i ett område av kroppen kan gi smertefrihet i andre kroppsområder, såkalt fysiologisk smertefrihet. Slik analgesi er forbigående, og den skyldes trolig frigjøring av kroppsegent produserte opioider kalt endorfiner i sentralnervesystemet. Smertefrihet kan også oppstå ved akupunktur.
Analgesi kan fremkalles ved hjelp av smertestillende midler. Smertefrihet som følge av smertestillende midler er den viktigste delen av anestesi. Denne typen smertefrihet fremkalles av legemidler som påvirker sentralnervesystemet (generell smertefrihet) eller nervenes funksjon (lokalisert smertefrihet). Legemidler som gir generell smertefrihet, hemmer hjernens smerteoppfatning, men de fjerner sjelden sterke smerter helt uten at dosene blir høye nok til å medføre døsighet eller søvn. Lokalisert smertefrihet kan fremkalles ved at en hemmer smerteførende nerveimpulser i ryggmargen uten å påvirke bevisstheten, eller ved at en blokkerer perifere nerver med lokalbedøvelse eller gjennom nedkjøling.
Ved sykdommer eller skader i nervesystemet, som for eksempel hjerneslag, ryggmargsskader eller nerveskader, kan smertesansen være opphevet i visse kroppsdeler, oftest sammen med muskellammelser og bortfall av andre sansekvaliteter som temperatursans, berøringssans og leddsans. Ved visse sykdommer i sentralnervesystemet (syringomyeli) kan smerte- og temperatursansen mangle, mens berøringssans og de dype sansekvalitetene er bevart. Dette kalles dissosiert sensibilitetstap.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.