Beintetthetsmåling er en måling som brukes til diagnostikk av beinskjørhet og vurdering av risiko for beinbrudd. En annen betegnelse er beinmineralmåling, siden det er skjelettets innhold av mineraler (spesielt kalsium) som måles.
beinmineralmåling, engelsk: bone mass density (BMD)
For å utføre beintetthetsmåling bruker man utstyr som baserer seg enten på røntgen eller ultralydteknikk. Den mest brukte metode er DXA-scanning (dual-energy X-ray absorbtiometry) som gir mindre stråling enn vanlig røntgen.
Vanligvis måles beinmassen i ryggen, lårhalsen, underarmen eller hælbein. De røntgenbaserte metodene har svært høy presisjon og kan måle endringer i beinmasse ned mot 2–3 prosent. Ultralydmålingene er mindre presise, men gir opplysninger om beinvevets kvalitet.
En praktisk definisjon av beinskjørhet (osteoporose) innebærer at personer med beinmasse mindre enn -2,5 standardavvik (T-score) under normal-gjennomsnittet for yngre voksne betraktes som beinskjørhet. Man kaller tilstanden osteopeni når målingen har mellom -1 og -2,5 standardavvik. Normalen skal ligge over -1 standardavvik.
Det er særlig kvinner som er utsatt for beinskjørhet. Disponerende faktorer kan være:
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.