skjelettet

Vi skiller mellom forskjellige benformer:

• lange knokler (ekstremitetenes rørknokler)
• korte knokler (i hånd- og fotrot)
• flate knokler (i bekken, ribbein, brystbein og hodeskalle)
• uregelmessige knokler (i skallen, ryggsøylen og bekkenet)
• luftfylte knokler (i skallens ørebeinsknuter og bihulene)

Hos mennesket består skjelettet av beinvev, som i alt danner omtrent 206 enkeltknokler (det finnes normalvarianter). Man kan dele skjelettet inn i:

• hodets skjelett, som består av 29 knokler
• ryggsøylen, som består av 24 knokler
• ribbeina, som man totalt har 24 av
• brystbeinet
• bekkenet, som består av 4 knokler
• armene (overekstremitetene), som består av 64 knokler
• beina (underekstreitetene), som består av 60 knokler

I tillegg kommer et variabelt antall sesambein.

Knoklene er forbundet med hverandre i ledd. Ekte ledd muliggjør bevegelse mellom to og to knokler, som for eksempel kneleddet. Uekte ledd binder sammen knokler ved hjelp av brusk eller bindevev og kan derfor ikke beveges, som for eksempel forbindelsene mellom de enkelte skallebeina.

Skjelettet utvikles i fosterlivet fra det midtre kimbladet (mesoderm). Det begynner ved at mesodermale celler endrer karakter og samler seg parvis i grupper på hver side av fosterets ryggstreng (notochord) eller «midtakse» ved begynnelsen av fjerde fosteruke. De første parene dannes i halsregionen, og snart har det utviklet seg omtrent 35 par fra halsen og nedover. Det er den innerste delen av hver cellegruppe som gir opphavet til skjelettet, mens de ytre delene danner muskulatur og bindevev.

Størstedelen av skjelettet er på fosterstadiet dannet av hyalin brusk, som gradvis omdannes til bein i løpet av barne- og ungdomsårene. Veksten skjer både ved direkte forbeining (bein som dannes av bindevev) og ved den vanligere indirekte forbeining (beindannelsen må gå veien om brusk).

I tiden frem til puberteten kan man ikke se noen tydelige morfologiske kjønnsforskjeller (dimorfisme) mellom skjelettene til gutter og jenter. I voksen alder er mannens skjelett som regel tyngre og med mer markerte muskelfester enn kvinnens skjelett. Vekten er henholdsvis omtrent ti kilo og seks til syv kilo. Med alderen vil skjelettvekten avta, forholdsvis mer hos kvinner enn hos menn.

Skjelettet gjør mennesket i stand til å stå oppreist og utføre en rekke funksjoner og aktiviteter, samtidig som det beskytter livsviktige organer og bløtdeler inne i kroppen. Det er videre feste for skjelettets ligamenter og muskulatur, og er dessuten menneskets viktigste lager av kalsiumsalter. I knoklenes indre (beinmarg) produseres det røde og hvite blodceller.

Skjelettsykdommer er sykdomsprosesser som er mer eller mindre særegne for skjelettet. Til disse hører først og fremst slitasjetilstander (artroser) og betennelser som knokkelinfeksjoner og revmatiske sykdommer. Knokkelsvulster og vekstforstyrrelser som akromegali, kjempevekst og veksthemning regnes også som skjelettsykdommer. Skjelettets vekst styres av hormoner fra hypofysen, men er også påvirket av den belastningen det utsettes for.

• ledd
• epifyseskive
• beinvev
• beinbrudd
• osteomalasi
• osteopati
• osteoporose