Hos mennesket består skjelettet av beinvev, som i alt danner omtrent 206 enkeltknokler (det finnes normalvarianter). Man kan dele skjelettet inn i:
I tillegg kommer et variabelt antall sesambein.
Knoklene er forbundet med hverandre i ledd. Ekte ledd muliggjør bevegelse mellom to og to knokler, som for eksempel kneleddet. Uekte ledd binder sammen knokler ved hjelp av brusk eller bindevev og kan derfor ikke beveges, som for eksempel forbindelsene mellom de enkelte skallebeina.
Skjelettet utvikles i fosterlivet fra det midtre kimbladet (mesoderm). Det begynner ved at mesodermale celler endrer karakter og samler seg parvis i grupper på hver side av fosterets ryggstreng (notochord) eller «midtakse» ved begynnelsen av fjerde fosteruke. De første parene dannes i halsregionen, og snart har det utviklet seg omtrent 35 par fra halsen og nedover. Det er den innerste delen av hver cellegruppe som gir opphavet til skjelettet, mens de ytre delene danner muskulatur og bindevev.
Størstedelen av skjelettet er på fosterstadiet dannet av hyalin brusk, som gradvis omdannes til bein i løpet av barne- og ungdomsårene. Veksten skjer både ved direkte forbeining (bein som dannes av bindevev) og ved den vanligere indirekte forbeining (beindannelsen må gå veien om brusk).
I tiden frem til puberteten kan man ikke se noen tydelige morfologiske kjønnsforskjeller (dimorfisme) mellom skjelettene til gutter og jenter. I voksen alder er mannens skjelett som regel tyngre og med mer markerte muskelfester enn kvinnens skjelett. Vekten er henholdsvis omtrent ti kilo og seks til syv kilo. Med alderen vil skjelettvekten avta, forholdsvis mer hos kvinner enn hos menn.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.