Enurese er ufrivillig vannlatning etter den alder da barnet normalt er renslig (3–4 år), oftest om natten, enuresis nocturna, sjeldnere om dagen, enuresis diurna.

Faktaboks

Uttale
enurˈese
Også kjent som

enuresis

Dersom ufrivillig vannlating skyldes anatomiske abnormiteter, blærelammelse eller infeksjon (blærekatarr kalles det ikke enurese, men urininlekkasje. Enurese er meget vanlig hos førskolebarn, og ennå ved 7-årsalder væter 5–10 prosent av barna seg om natten, flere gutter enn jenter. Enurese er ofte arvelig og antas oftest å komme av en forsinket modning av blærekontrollmekanismene, men psykiske konflikter kan også spille en rolle i sjeldne tilfeller.

Vi taler om primær enurese når vætingen har vart hele livet. I disse tilfeller spiller genetiske faktorer størst rolle. Ved sekundær enurese har barnet vært renslig i en lengre periode, men begynner så å væte seg igjen. I slike tilfeller kan ofte psykiske konflikter ligge bak, men inkontinensårsaker må også utelukkes. De aller fleste barn vil før eller siden av seg selv bli bra av sin enurese, og tilstanden fortsetter bare unntaksvis etter puberteten.

Behandling

Fortsetter et barn å væte seg etter 4–5 års alder, bør man søke lege. Legen kan konstatere om det ligger urinveisinfeksjon eller annen organisk sykdom til grunn, eller om det foreligger enurese. Enurese kan i de fleste tilfeller behandles med godt resultat, enten med råd og veiledning alene eller supplert med legemidler eller med bruk av elektriske alarmapparater, som utløser en sterk lyd eller et lett elektrisk støt når sengen (eller trusen) blir våt. Er det alvorligere psykiske konflikter, kan det være nødvendig å søke hjelp hos barnepsykiater eller psykolog.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg