Vannlating er en fysiologisk prosess hvor urinblæren tømmes. Å tømme urinblæren fullstendig krever et fint samspill mellom blæremuskelen, som presser urinen ut, og lukkemuskelen, som sitter i overgangen mellom blæren og urinrøret som må slappes av under vannlatingen. I tillegg kreves at urinrøret er åpent, uten forsnevringer.

Faktaboks

Også kjent som
tissing, urinering, miksjon

Forstørret prostata hos eldre menn kan klemme sammen urinrøret, og gi vanskeligheter med vannlatingen.

Normal vannlating

En normal blære rommer vanligvis 300–400 milliliter, men det er store individuelle variasjoner. Etter vannlating bør det være mindre enn 100 milliliter igjen i blæren. Hvis man ikke får tømt blæren helt, kalles det for resturin. Det er ikke bra å ha resturin, da det kan forårsake infeksjoner (se blærekatarr).

Vannlatingsvansker

Vannlatingsvansker er svært vanlig, særlig hos de eldre. Disse kan arte seg som tømningsvansker, hvor blæren ikke tømmer seg helt, eller lagringsproblemer, hvor man får hyppig vannlating.

Tømmingsvansker kan oppstå ved forsnevringer i urinrøret eller svekkelse av blæremuskelen.

Forsnevringer i urinrøret

Innsnevringer av urinrøret kan ha mange årsaker. Den mest vanlige er godartet prostataforstørrelse hos menn fra 40-årene og oppover. Prostatakreft gir vanligvis lite vannlatingsplager i starten, fordi svulstene typisk oppstår i ytterkantene av prostata, og ikke i midten, hvor urinrøret ligger. Godartet prostataforstørrelse kan behandles med legemidler, eller kirurgi hvis man ikke kommer til mål med medisinering. Ved en slik operasjon kan man da gå inn gjennom urinrøret og skave av overskytende prostatavev (TUR-P). Dette vil gi bedre plass for urinstrømmen.

Hos yngre menn skyldes forsnevringer i urinrøret oftest skader. Disse kan oppstå for eksempel ved slag mot mellomkjøttet – området bak pungen. Det kan for eksempel være gutter som faller ned på sykkelstangen. Urinrøret kan da bli skadet og senere bli forsnevret på grunn av arrdannelser. Behandling av slike forsnevringer er mer kompleks og krever spesialkompetanse på sykehus.

Svekket blæremuskel

Svekkelse av blæremuskelen er en mindre vanlig årsak til tømmingsvansker. Blæren klarer da ikke å generere et trykk som er stort nok til å presse urin ut. Den vanligste årsaken er dårlig blæretømming på bakgrunn av trangt avløp. Dette medfører resturin, som i sin tur kan medføre at blæremuskelen «gir seg» på grunn av overstrekking. Utviklingen av en slik blæreparese er en langvarig prosess, som ikke behøver å gi mange symptomer. En annen årsak kan være nerveskader i ryggen. Behandlingen er uansett engangskateterisering, hvor man tømmer blæren ved å føre inn et kateter. Dette tas ut og kastes når blæren er tømt.

Lagringsproblemer

Lagringsproblemer gir ofte hyppig vannlating. Dette kan oppstå ved for eksempel overaktiv blære, hvor blæren ikke tolererer å ha større mengder urin i seg. Den vil da trekke seg sammen, noe som gir kraftig vannlatingstrang (såkalt «urge»), noen ganger også med lekkasje (inkontinens) som resultat – urgeinkontinens. Dette kan behandles med legemidler som stabiliserer blæremuskelen.

Pasienter som har vært utsatt for stråling i bekkenet, for eksempel i forbindelse med kreft i underlivet, kan også utvikle lagringsvansker, da på grunn av at blæreveggen blir stiv og arraktig forandret etter strålebehandling.

En annen, og vanligere form for inkontinens, er stressinkontinens. Det kan da komme en skvett urin ved hoste, nys, latter og løft. Dette er svært vanlig hos kvinner etter barnefødsler, men også hos menn etter operasjon for prostatakreft, eller sjeldnere, for vannlatingsplager. Behandlingen av stressinkontinens er bekkenbunnstrening (knipøvelser), eventuelt etterfulgt av operasjon. Det finnes flere forskjellige teknikker, avhengig av mengden lekkasje.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg