Urinlekkasje, ufrivillig vannlating.

Svært mange kvinner, særlig etter overgangsalderen, plages av urinlekkasje. Ca. 10 % av kvinner mellom 35 og 65 år har denne plagen i større eller mindre grad, og tallet er langt høyere blant eldre.

Man skiller mellom stressinkontinens, urgeinkontinens og en kombinasjon av disse to.

Den vanligste formen er stressinkontinens, som er forårsaket av en fysisk belastning. Ved denne formen for urinlekkasje føler ikke pasienten trang til vannlating. Årsaken er defekt lukkefunksjon i urinrøret som følge av svekket lukkemuskulatur eller svekket støtteapparat omkring blærebunn og urinrør. Dette kan skyldes bl.a. østrogenmangel og tidligere fødsler. Overvekt bidrar til økte symptomer. Stressinkontinens opptrer når trykket i bukhulen øker som ved tyngre løft, latter, hoste, brå bevegelser, endringer i stilling og løping. Vanligvis er det bare små mengder urin som tømmes ut. Nattlig lekkasje er ikke vanlig ved stressinkontinens.

Ved urgeinkontinens opptrer en sterk vannlatingstrang med urinlekkasje. Betegnelsen kommer fra eng. med betydningen «sterk innskytelse». Lukkefunksjonen er normal, men aktiviteten i blæremuskulaturen er økt. Årsakene kan være skade eller sykdom i nervene som regulerer vannlatingen, eller lokale forhold i blæreveggen. Ved blærekatarr er urgeinkontinens vanlig, men urgeinkontinens kan også skyldes mer alvorlige sykdommer som skade i nervebaner, f.eks. ved multippel sklerose. Sensorisk urgeinkontinens er karakterisert av sterk vannlatingstrang og urinlekkasje dersom kvinnen ikke når toalettet i tide. Det vanlige er at kvinnen ikke klarer å avbryte vannlatingen, og det tømmer seg ofte store mengder urin. Motorisk urgeinkontinens (uhemmet blære) skyldes aldersforandringer i det sentrale nervesystemet, og vannlating opptrer plutselig og uten forutgående vannlatingstrang.

Bruk av ulike medikamenter kan også forårsake urinlekkasje. Det er i særlig grad enkelte blodtrykkssenkende midler som er vanndrivende (tiazider, loop-diuretikum, kalsiumantagonister), eller som påvirker glatt muskulatur (alfablokkere).

Overløpsinkontinens, som skyldes et akutt eller vedvarende avløpshinder, er sjelden hos kvinner, men kan sees ved nerveskade som f.eks. multippel sklerose.

Behandlingen avhenger av årsak. Infeksjoner behandles, og man bør unngå medikamenter som kan tenkes å forårsake urinlekkasje. Behandling av stressinkontinens vil i særlig grad bestå av bekkenbunnstrening og hormonbehandling med østrogen, enten som lokalbehandling eller systemisk. Sjeldnere er det aktuelt med kirurgi eller elektrostimulering. Ved sterk vannlatingtrang som ved urgeinkontinens kan det være aktuelt å forsøke medikamenter (antikolinerge midler) som påvirker blæremuskulaturen.

I bandasjistforretning og på apotek selges hjelpemidler i form av truseinnlegg og bleier.

Urinlekkasje er langt sjeldnere hos menn enn hos kvinner, men er ofte vanskeligere å behandle på grunn av de anatomiske forholdene.

Når det normalt ikke lekker urin, skyldes det at trykket i urinblæren er lavere enn trykket i lukkemusklene. Under vannlatingen faller trykket i lukkemuskelen og øker i urinblæren. Forstyrrelser i denne normale prosessen vil kunne gi urinlekkasje. Menn har to lukkemuskler som vil kunne svekkes både ved sykdom og skade. Undertiden kan slik skade opptre i forbindelse med kirurgi for prostatalidelse. Ved enkelte nevrologiske lidelser, f.eks. multippel sklerose, kan trykket i urinblæren øke ukontrollert og overstige lukketrykket, og urinlekkasje vil opptre.

Pasienter som ikke tømmer blæren fullstendig og har betydelig residualurin (resturin), f.eks. på grunn av forstørret prostata (hyperplasi, kreft), kan også lekke urin. Lekkasjen skyldes da ikke dårlig funksjon av lukkemuskelapparatet, men at det kommer ukontrollert sammentrekning av den utspilte urinblæren (overløpsinkontinens).

Undersøkelse hos urolog er nødvendig for å kartlegge årsaksforholdene.

Behandlingen vil avhenge av årsakene og alvorlighetsgrad.

I lettere tilfeller vil truseinnlegg være tilstrekkelig. Det er utviklet en rekke typer bleier som selges i spesielle bandasjistforretninger og på apotek.

Under tiden kan medikamenter som virker avslappende på muskulaturen i urinblæren, også være aktuelle.

Urinlekkasje som skyldes skade av de to lukkemusklene vil gi et betydelig sosialt handikap med isolasjon og redusert livskvalitet. Man har i dag spesielle proteser, som opereres inn, og som fungerer som lukkemuskel. Slike proteser er særlig aktuelt for pasienter som har betydelig urinlekkasje etter prostatakirurgi. I andre tilfeller kan injeksjon av et materiale under slimhinnen i urinrøret gi en forsnevring som kan gjøre pasienten tørr.

Hos svært gamle pasienter vil innlegging av permanent blærekateter kunne være det beste behandlingstilbudet.

Pasienter med en nevrologisk sykdom vil ha nytte av en urinavledende operasjon, slik som ileumblære (se urostomi).

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.