ervervede egenskaper

Fysiske trekk er egenskaper som er på eller er en del av et dyrs kroppsdel eller en plantes oppbygging. Eksempler er striper i pelsen hos sebra eller farge på kronbladene. Adferd er noe et dyr gjør, for eksempel å jage etter et bytte eller plukke frukt fra et tre. Ervervede egenskaper kan være både fysiske og adferdsmessige trekk.

Epigenetikk er informasjon knyttet til genene våre som er med på å bestemme hvordan genene slås av og på i cellene. Informasjonen ligger altså ikke i DNA-et i seg selv, men er elementer som kommer i tillegg og ligger oppå genene. Slik informasjon kan påvirkes og endres av miljøet, noe som kan sammenlignes med ervervede egenskaper. Disse endringene kan gå i arv til neste generasjon, men man vet lite om hvor omfattende dette er og i hvor mange generasjoner endringene består.

Lamarckismen hevdet at en viktig del av evolusjonen kan forklares ved at ervervede egenskaper nedarves på tvers av generasjoner. I dag anses lamarckismen for å være en motbevist teori.

Det mest kjente eksempelet i Lamarckismen var at man trodde sjiraffer som strekker seg etter mat vil føde unger med lengre hals. Den aktive bruken og strekkingen av halsen trodde man ville føre til at sjiraffens hals gradvis ble lenger og at den ervervede lange halsen nedarves til neste generasjon med sjiraffer. Den forklaringen vi bruker i dag, er at det antagelig oppstod variasjon i lengden på sjiraffenes halser på grunn av én eller flere mutasjoner, og over tid var det de sjiraffene med de lange halsene som hadde størst overlevelse og førte sine gener videre til neste generasjon.

I Sovjetunionen trodde man at ervervede egenskaper kunne nedarves. Dette ble kalt lysenkisme, etter den sovjetiske biologen Trofim Lysenko (1898–1976).

• evolusjonsbiologi
• ervervet tilstand
• naturlig utvalg
• arv – biologi