erysipelas

Erysipelas, akutt hudinfeksjon forårsaket av betahemolytiske streptokokker, vanligvis gruppe A, ledsaget av feber og nedsatt allmenntilstand.

Bakterien kan finnes i halsen hos friske personer. En rift eller skade i huden kan være inngangsporten for bakterien, for eksempel en sprekk mellom tærne på grunn av fotsopp, et leggsår eller i navlen hos nyfødte. Forstyrret sirkulasjon i lymfekar eller i vener kan også være bakgrunn for erysipelas. Andre disponerende faktorer er nedsatt motstandskraft på grunn av generelt dårlig allmenntilstand, svekket immunsystem, alkoholmisbruk eller diabetes. Smitterisikoen er liten.

Erysipelas sees hyppigst på ben, armer og i ansiktet, gjerne med utgangspunkt ved nesen eller ørene. Bakterieinfeksjonen sprer seg lett i huden og har særlig affinitet til lymfekarene. Utslettet består av et skarpt avgrenset, tydelig rødt, varmt og ømt hudområde som brer seg utover i løpet av timer eller dager. Lymfeknutene som drenerer det aktuelle hudområdet, er ofte ømme og forstørret. Sykdommen er nesten alltid ledsaget av høy feber og allmennsymptomer som slapphet og hodepine. Ubehandlet har sykdommen et forløp på ca. en uke.

Før penicillinet ble oppdaget, var erysipelas en alvorlig sykdom som kunne være dødelig, særlig hos svake individer. Penicillinbehandling gir rask helbredelse. Hos noen personer har erysipelas tendens til å komme tilbake flere ganger (residiverende erysipelas). Det skyldes ofte en lokal svakhet i huden eller lymfesystemet. Gjentatte episoder av erysipelas kan gi varige skader av lymfesystemet. Særlig i bena kan det føre til store, permanente hevelser som kan minne om elefantsyke (elefantiasis).