Fonologisk taleforstyrrelse, annet navn (DSM-IV) for en psykisk lidelse som debuterer i barneårene og som i offisiell norsk terminologi (ICD-10) kalles spesifikk artikulasjonsforstyrrelse. Dette er en utviklingsforstyrrelse der barnets bruk av språklyder er under det nivået som kan forventes ut fra dets mentale alder, mens språkferdighetene ellers er normalt utviklet.