I Norge fødes det ca. 60 000 barn hvert år. Utviklingen fra det befruktede egget til et nyfødt barn er et mirakel. Men det nyfødte barnet skal også gjennom en nærmest ufattelig prosess fra det er født til det blir et voksent, reflektert individ. Her gis det en oversikt over milepælene i et barns utvikling.

Barnets utvikling bestemmes av et samspill mellom arv og miljø. Arvematerialet bestemmer på mange måter barnets iboende muligheter, mens miljøet langt på vei bestemmer om disse kan realiseres. En optimal utvikling fordrer et optimalt stimulerende miljø med kjærlighet, kontinuitet og selvrealiseringsmuligheter som viktige stikkord.

Utviklingen skjer på fire hovedområder, nemlig motoriske (muskulære) ferdigheter, språkfunksjonen, sansene og den emosjonelle og kognitive utviklingen, samt sosiale ferdigheter.

Barnets utvikling går i mer eller mindre definerte faser hvor egenskaper erverves i kronologisk rekkefølge. Det er viktig å understreke at ferdighetene utvikles i et kontinuerlig samspill med miljøet, og at det er store, normale variasjoner når ferdighetene oppnås. En viktig oppgave for helsestasjonene er å vurdere barnets utvikling. De skal se at den faller innenfor normale grenser, og gi veiledning. En helsearbeider legger vekt på følgende:

Bevegelsene i armene og bena er symmetriske og livlige. Barnet gråter, men reagerer når det blir tatt opp og trøstet. Det reagerer på lyder og lys.

Øynene kan følge et objekt og viser samordnede bevegelser. Barnet kan smile spontant, og det løfter hodet når det ligger på magen.

Barnet kan sitte, og det kan stå med støtte. Det tar etter små objekter, holder dem i lukket hånd og putter dem fra den ene hånden til den andre. Barnet slår to leker mot hverandre med latter. Det snur seg etter lyder og putter «alt» i munnen.

Barnet kan gå med støtte. Det har fått det såkalte pinsettgrepet, dvs. mellom tommel og pekefinger. Barnet forstår enkelte uttrykk som «nei» og «ta det hit», og det kan si enkle ord som «mamma» og «pappa». Videre kan barnet drikke fra kopp og spise med fingrene. Det kan vinke farvel, og det skiller sterkt mellom kjente og ukjente.

Barnet går normalt og kan sparke ball. Det kan skrible med blyant (14 måneder) og bygge tårn av byggeklosser. I tillegg kan barnet kombinere flere ord og peke på enkle objekter. Det begynner å kunne kle av seg selv og kan spise med skje.

Barnet kan hoppe på én fot og kan håndtere små objekter godt. Det kan tegne en mann og kopiere en sirkel eller et kors. Nå kan det også kommunisere og snakke fullt forståelig til fremmede. Det kan gjenkjenne farger.

Som tidligere nevnt er det store normalvariasjoner i utviklingen. Det viktigste er en totalvurdering av barnets samlede funksjonsnivå og ikke avvik i den enkelte ferdighet. Enkelte helsearbeidere bruker følgende øvre grenser for normalutvikling: Før 3-månedersalderen bør en kunne oppnå god øyekontakt og smil. Barnet tar etter gjenstander før 6-månedersalderen, og det sitter uten støtte før 7–8-månedersalderen. Før de er 18 måneder, går de aller fleste barn uten støtte, og de sier enkelte ord med mening. Barnet bør snakke i setninger før det er 21/2 år. Avvik bør undersøkes nærmere. Helsestasjonen har klare retningslinjer på dette punktet.

Hjernen er ikke ferdig utviklet ved fødselen. De fleste nervecellene finnes, men kontakten mellom dem er på langt nær opprettet. Slike kontaktpunkter kalles synapser. Hver nervecelle har kontakt med minst tusen andre celler. En har beregnet at det i spedbarnshjernen lages flere millioner synapser hvert sekund. Ytre faktorer kan også påvirke denne prosessen. Barnet har en uendelighet av potensialer. Fravær av sykdom er bare én av mange forutsetninger for en normal utvikling. Utviklingen i de første leveårene bestemmes av et stort antall biologiske, sosiale, og kulturelle faktorer som gjensidig påvirker hverandre over tid.

Det er viktig å erkjenne at det er en gjensidig påvirkning mellom barnet og miljøet. Barnet har behov for et miljø som er sensitivt overfor barnets reaksjoner, som representerer kontinuitet over tid og som gir barnet kjærlighet og omsorg, som er nødvendige forutsetninger for en optimal utvikling. Som ellers i biologien er barnet et resultat av arv og miljø. Det er foreldrenes ansvar at miljøet er slik at barnets muligheter blir optimalt utviklet.

Barnets helsesituasjon har i økende grad også fått oppmerksomhet som en indikator på helsen senere i livet. Det har lenge vært kjent at barnets psykiske utvikling har betydning for den psykiske helsen senere i livet. Et nyere, men meget aktivt, forskningsprosjekt er at også somatisk sykdom i voksen alder kan være påvirket av personens helse i barneårene.

Se også barneoppdragelse, barneseksualitet.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.