Barnets utvikling går i mer eller mindre definerte faser hvor egenskaper erverves i kronologisk rekkefølge. Det er viktig å understreke at ferdighetene utvikles i et kontinuerlig samspill med miljøet, og at det er store, normale variasjoner når ferdighetene oppnås. En viktig oppgave for helsestasjonene er å vurdere barnets utvikling. De skal se at den faller innenfor normale grenser, og gi veiledning.

Utviklingen skjer på fire hovedområder:

Nyfødte barn

Bevegelsene i armene og beina er symmetriske og livlige. Barnet gråter, men reagerer når det blir tatt opp og trøstet. Det reagerer på lyder og lys.

6–8 uker

Øynene kan følge et objekt og viser samordnede bevegelser. Barnet kan smile spontant, og det løfter hodet når det ligger på magen.

6–9 måneder

Barnet kan sitte, og det kan stå med støtte. Det tar etter små objekter, holder dem i lukket hånd og putter dem fra den ene hånden til den andre. Barnet slår to leker mot hverandre med latter. Det snur seg etter lyder og putter «alt» i munnen.

1 år

Barnet kan gå med støtte. Det har fått det såkalte pinsettgrepet, det vil si mellom tommel og pekefinger. Barnet forstår enkelte uttrykk som «nei» og «ta det hit», og det kan si enkle ord som «mamma» og «pappa». Videre kan barnet drikke fra kopp og spise med fingrene. Det kan vinke farvel, og det skiller sterkt mellom kjente og ukjente.

2 år

Barnet går normalt og kan sparke ball. Det kan skrible med blyant (14 måneder) og bygge tårn av byggeklosser. I tillegg kan barnet kombinere flere ord og peke på enkle objekter. Det begynner å kunne kle av seg selv og kan spise med skje.

3–4 år

Barnet kan hoppe på én fot og kan håndtere små objekter godt. Det kan tegne en mann og kopiere en sirkel eller et kors. Nå kan det også kommunisere og snakke fullt forståelig til fremmede. Det kan gjenkjenne farger.

Variasjonsbredden

Som tidligere nevnt er det store normalvariasjoner i utviklingen. Det viktigste er en totalvurdering av barnets samlede funksjonsnivå og ikke avvik i den enkelte ferdighet. Enkelte helsearbeidere bruker følgende øvre grenser for normalutvikling: Før 3-månedersalderen bør en kunne oppnå god øyekontakt og smil. Barnet tar etter gjenstander før 6-månedersalderen, og det sitter uten støtte før 7–8-månedersalderen. Før de er 18 måneder, går de aller fleste barn uten støtte, og de sier enkelte ord med mening. Barnet bør snakke i setninger før det er 2,5 år. Avvik bør undersøkes nærmere. Helsestasjonen har klare retningslinjer på dette punktet.

Betydning for voksenlivet

Barnets helsesituasjon har i økende grad også fått oppmerksomhet som en indikator på helsen senere i livet. Det har lenge vært kjent at barnets psykiske utvikling har betydning for den psykiske helsen senere i livet. Det er mye som tyder på at også kroppslig sykdom i voksen alder kan være påvirket av personens helse i barneårene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg