Barnets utvikling går i mer eller mindre definerte faser hvor egenskaper erverves i kronologisk rekkefølge. Det er viktig å understreke at ferdighetene utvikles i et kontinuerlig samspill med miljøet, og at det er store, normale variasjoner når ferdighetene oppnås. En viktig oppgave for helsestasjonene er å vurdere barnets utvikling. De skal se at den faller innenfor normale grenser, og gi veiledning.

Utviklingen skjer på fire hovedområder:

Bevegelsene i armene og bena er symmetriske og livlige. Barnet gråter, men reagerer når det blir tatt opp og trøstet. Det reagerer på lyder og lys.

Øynene kan følge et objekt og viser samordnede bevegelser. Barnet kan smile spontant, og det løfter hodet når det ligger på magen.

Barnet kan sitte, og det kan stå med støtte. Det tar etter små objekter, holder dem i lukket hånd og putter dem fra den ene hånden til den andre. Barnet slår to leker mot hverandre med latter. Det snur seg etter lyder og putter «alt» i munnen.

Barnet kan gå med støtte. Det har fått det såkalte pinsettgrepet, det vil si mellom tommel og pekefinger. Barnet forstår enkelte uttrykk som «nei» og «ta det hit», og det kan si enkle ord som «mamma» og «pappa». Videre kan barnet drikke fra kopp og spise med fingrene. Det kan vinke farvel, og det skiller sterkt mellom kjente og ukjente.

Barnet går normalt og kan sparke ball. Det kan skrible med blyant (14 måneder) og bygge tårn av byggeklosser. I tillegg kan barnet kombinere flere ord og peke på enkle objekter. Det begynner å kunne kle av seg selv og kan spise med skje.

Barnet kan hoppe på én fot og kan håndtere små objekter godt. Det kan tegne en mann og kopiere en sirkel eller et kors. Nå kan det også kommunisere og snakke fullt forståelig til fremmede. Det kan gjenkjenne farger.

Som tidligere nevnt er det store normalvariasjoner i utviklingen. Det viktigste er en totalvurdering av barnets samlede funksjonsnivå og ikke avvik i den enkelte ferdighet. Enkelte helsearbeidere bruker følgende øvre grenser for normalutvikling: Før 3-månedersalderen bør en kunne oppnå god øyekontakt og smil. Barnet tar etter gjenstander før 6-månedersalderen, og det sitter uten støtte før 7–8-månedersalderen. Før de er 18 måneder, går de aller fleste barn uten støtte, og de sier enkelte ord med mening. Barnet bør snakke i setninger før det er 2,5 år. Avvik bør undersøkes nærmere. Helsestasjonen har klare retningslinjer på dette punktet.

Barnets helsesituasjon har i økende grad også fått oppmerksomhet som en indikator på helsen senere i livet. Det har lenge vært kjent at barnets psykiske utvikling har betydning for den psykiske helsen senere i livet. Det er mye som tyder på at også kroppslig sykdom i voksen alder kan være påvirket av personens helse i barneårene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.