Utviklingsforstyrrelse, fellesbetegnelse for tilstander som medfører at et barns utvikling forsinkes eller hemmes. Fellestrekk ved tilstandene er debut i barndommen, mangelfull eller forsinket utvikling av funksjoner knyttet til den biologiske modningen av sentralnervesystemet og et jevnt forløp som ikke innebærer remisjoner (bedring) eller tilbakefall. Hos flertallet avtar problemene når barnet vokser, men mindre defekter kan hos noen vedbli inn i voksen alder. Det skilles mellom spesifikke og gjennomgripende utviklingsforstyrrelser.

Spesifikke utviklingsforstyrrelser rammer bestemte funksjoner. Eksempler er enurese, enkoprese, tics og Tourettes syndrom, språkforstyrrelser (artikulasjonsforstyrrelser, redusert språkforståelse, ervervet afasi med epilepsi), lesevansker og lærevansker (leseforstyrrelser, staveforstyrrelser, regneferdighetsforstyrrelser), stamming og problemer med motoriske ferdigheter (utviklingsmessig dyspraksi, koordinasjonsforstyrrelser).

Gjennomgripende utviklingsforstyrrelser er fellesbetegnelse for en gruppe tilstander kjennetegnet ved kvalitative avvik i sosialt samspill og kommunikasjonsmønster samt et begrenset, stereotypt og repetitivt repertoar av interesser og aktiviteter. Avvikene er gjennomgripende trekk i individets funksjon i alle typer situasjoner. Aspergers syndrom, autisme og Retts syndrom er eksempler på gjennomgripende utviklingsforstyrrelser.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.