Fylkeshelsetjeneste, tidligere betegnelse på den helsetjeneste som fylkeskommunene hadde ansvar for å drive. Særlig lov om sykehus av 1969, lov om psykisk helsevern av 1961 og lov om tannhelsetjenesten av 1983 gav gjennom flere tiår de viktigste reglene som lå til grunn for fylkeskommunenes helsetjeneste.

Fra 2002 ble spesialisthelsetjenesten overført til staten, og fra 2004 ble tilsvarende gjort med ansvaret for institusjonene for rusbehandling og barnevern. Etter dette har fylkeskommunene bare ansvar for tannhelsetjenesten, se den offentlige tannhelsetjenesten.

Stortingsmelding nr. 9 (1974–75) gav uttrykk for at fylkeshelsetjenesten skulle planlegges ut fra en samlet behovsvurdering for hele fylket og bygge på de tjenestene som kommunene hadde etablert for å ivareta lokale behov. Det ble også forutsatt at fylkene skulle samarbeide for å dekke behovet for slike tjenester som det av økonomiske og faglige grunner ville være urimelig at hvert fylke skulle etablere på egen hånd.

Samarbeidet mellom fylkeskommunene kom først skikkelig i gang fra 1994. Men før dette samarbeidet fikk slått rot, ble ansvaret for spesialisthelsetjenesten overført til de regionale helseforetakene (seregionalt helseforetak).

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.