hofteleddet

Lårbeinet kan i prinsippet beveges i alle retninger i forhold til hoftebeinet og dessuten dreies noe om sin lengdeakse siden det er et kuleledd, men det bremses av leddkapselen. Hofteleddets leddkapsel er, i motsetning til skulderleddets kapsel, forsterket av flere kraftige bånd. Båndet på forsiden, mellom tarmbeinet (os ilium) og lårbeinet, ligamentum iliofemorale, er det sterkeste båndet i kroppen og tåler en belastning på cirka 300 kilo. Det har stor mekanisk betydning og hindrer, sammen med hofteleddets bøyemuskler, overstrekking av hofteleddet. Også andre bånd (ligamentum pubofemorale og ligamentum ischiofemorale) bidrar til å stabilisere lårbeinshodet i leddpannen. Siden disse båndene sammen med resten av den fibrøse kapselen går i en slags spiral med retningen nedover/fremover/innover, reduserer de lårbenets evne til ekstensjon, adduksjon og innoverrotasjon, men tillater fleksjon, abduksjon og utoverrotasjon (som dermed blir leddets kapsulære mønster). Normal fleksjonsevne i selve leddet er cirka 100–110°, mens ekstensjonsevnen bare er 10–20°, forutsatt at bekkenet ikke beveges samtidig.

Hos spedbarn er de tre bekkenbeina ennå ikke vokst sammen i leddpannen. Planet gjennom denne er steilere enn hos voksne (cirka 60° mot 45° hos voksne). Dersom «taket» i leddpannen er grunt, kan det – sammen med en steilere lårbenshals (150° mot 125° hos voksne) – føre til hofteleddsdysplasi.

• ledd
• hoften
• beinet
• hofteleddsartrose