Hoften danner overgangen mellom kroppen og underekstremitetene. Hofteregionen er øverst begrenset av hoftekammen (crista iliaca), nederst av den store lårbensknuten (trochanter major).

Hvert hofteben (os coxae) er en flat, uregelmessig formet knokkel som er dannet ved at tre bekkenben vokser sammen i 14–16-årsalderen:

  • det flate tarmbenet (os ilium)
  • sittebenet (os ischii) med sitteknuten
  • underlivsbenet (os pubis) fortil.

Disse tre enkeltknoklene støter Y-formet sammen i hofteleddspannen (acetabulum). Baktil er de to hoftebena forbundet med korsbenet (os sacrum) ved kraftige, stramme bindevevsbånd. Fortil er hoftebena forbundet med en bruskskive, symfysen (symphysis pubica).

Hofteleddet (articulatio coxae) er leddforbindelsen mellom hoftebenet og lårbenshodet, formet som et kuleledd som i prinsippet kan bevege seg i alle plan. Lårbenets leddhode er bruskkledd. Rundt kanten av leddpannen er det dessuten en bruskleppe (labrum acetabulare) som gjør leddpannen dypere, slik at den omgir nesten to tredjedeler av lårbenshodet. Dette skaper god stabilitet, men begrenser bevegelsene i noen grad.

Hoftebenets leddpanne har bare brusk i toppen og på sidene, formet som en halvmåne (facies lunata). I det bruskfrie partiet i midten og bunnen av leddhulen blir det derved plass til et bånd (ligamentum capitis) som holder leddhodet fast mot hoftebenet, og som samtidig reduserer trykket og slitasjen mot leddhulens tak.

Leddet selv er omgitt av en kraftig kapsel av stramt bindevev med fiberretningen litt på skrå, som en spiral. Det tillater at lårbenet kan bøyes fremover (cirka 110°, spiralen «løses opp»), men bare begrenset kan strekkes bakover (cirka 15°, spiralen «skrus igjen»). Kapselen tillater også i noen grad at lårbenet føres ut til siden (abduksjon, cirka 40°) eller innover, slik at bena krysser hverandre (adduksjon, cirka 10°), samt roterer (utover cirka 15°, innover cirka 35°). Den såkalte «spagaten» er kun mulig ved en samtidig kombinasjon med utoverføring og rotasjon av selve bekkenet.

Den fibrøse leddkapselen omgir nesten hele lårbenshalsen (collum femoris). Begge forsynes både foran og bak av blodkar (hovedsakelig fra arteria circumflexa femoris medialis) som går gjennom kapselen nokså langt ut til siden. Bevegelsene i hofteleddet forårsakes av muskulatur mellom lårbenet og hoftebenet.

Det er ganske vanlig at lårhalsen brekker når eldre mennesker, spesielt kvinner, faller (såkalt lårhals- eller hofteleddsfraktur). Dersom bruddet skjer medialt, innenfor leddkapselen (intrakapsulær fraktur), vil det avbrukne leddhodet ikke få tilstrekkelig blodtilførsel fordi blodforsyningen til denne delen av hoften kommer fra lateralt liggende kar. Leddhodet kan derved bli varig defekt (hofteleddsnekrose). Dersom bruddet skjer lateralt, utenfor kapselen (ekstrakapsulær fraktur), vil den avbrukne biten være større og derved få bedre blodtilførsel med gunstigere tilhelingsprognose.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.