Intervensjonsepidemiologi, brukes som betegnelse når epidemiologiske metoder brukes til å studere virkningen av forebyggende tiltak i definerte grupper, gjerne (høy)risikogrupper. Man bruker da metodene som hjelpemiddel til å evaluere (kontrollere) den forebyggende virkningen av de forebyggende tiltakene man iverksetter i risikogruppen. Kohortmetoden har vært brukt mest til dette formålet. Når man gjennomfører slike studier, benytter man de kunnskapene om kjente sykdomsårsaker som er avdekket gjennom analytisk epidemiologi til å forebygge skadevirkningene av disse kjente skadefaktorene. Man kan også gjennomføre slike studier når man griper inn overfor faktorer som er kjent for å forsterke virkningen av en annen skadelig faktor, f.eks. ved å hjelpe personer som tidligere har vært utsatt for asbest til å slutte å røyke. Slike studier har avdekket at risikoen for asbestbetinget lungekreft da kan reduseres til en tredel i løpet av 10 år. Ved intervensjonsstudier benyttes epidemiologiske metoder som hjelpemiddel både i planleggingen av studien og til å evaluere virkningen av de forebyggende tiltakene.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.