Røntgenbilde av lungekreft av . Gjengitt med tillatelse

lungekreft

Lungekreft på CT-bilde.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Lungekreft er kreft i lungevevet eller bronkiene (cancer bronchialis). Lungekreft er den tredje største kreftformen både blant kvinner og menn i Norge, med over 3200 nye tilfeller årlig (2017).

Faktaboks

Også kjent som
cancer pulmonis

Svulsttyper

De fleste svulster som oppstår primært i lungene stammer fra celler i bronkiene. Lungekreft deles vanligvis inn i to hovedgrupper, småcellet (15-20%) og ikke-småcellet (80-85%) karsinom. Av de ikke-småcellede karsinomene er adenokarsinom den største undergruppen (60%), mens 25% er plateepitelkarsinom. Storcellet karsinom er en tredje undergruppe tilhørende ikke-småcellet lungekreft. Nevroendokrine svulster er en mer sjelden type av lungekreft, og utgjøres av storcellet nevroendokrint karsinom og karsinoider.

I tillegg til de svulstene som oppstår primært i lungen, ser man ofte svulster som har sitt utgangspunkt i kreftsvulster andre steder i kroppen og som har spredd seg (metastaser). Eksempler krefttyper som sprer seg til lungene er brystkreft, kreft i mage-tarm-kanalen, nyrekreft og føflekkreft.

Utbredelse

Det er i overkant av 3200 nye tilfeller av lungekreft årlig i Norge. Lungekreft er den tredje hyppigste kreftformen hos både kvinner og menn (etter bryst-/prostatakreft og tykk- og endetarmskreft). For begge kjønn er lungekreft den kreftformen som forårsaker flest dødsfall.

Antallet tilfeller har vært jevnt økende fra 1950-årene. I de senere år har kurven for antall nye lungekrefttilfeller begynt å flate ut som en følge av at befolkningen røyker mindre enn tidligere, men dette gjelder først og fremst for menn.

Forekomsten av lungekreft hos menn var tidligere betydelig høyere enn hos kvinner fordi flere menn var røykere. Etterhvert som flere kvinner begynte å røyke, økte også forekomsten av lungekreft i denne gruppen, og antall kvinner som får lungekreft er nå nesten like høyt som antall menn som får denne diagnosen.

Årsaker

Røyking er den desidert viktigste årsaken til lungekreft. I Norden regner man med at 80–90 % av tilfellene skyldes røyking. Imidlertid oppstår lungekreft også hos aldri-røykere, og mulige årsaker kan være radon, luftforurensing og eksponering for kreftfremkallende stoffer i arbeidslivet. Risikoen for å dø av lungekreft er anslagsvis 10 ganger høyere hos en person som røyker 20 sigaretter daglig, enn hos en ikke-røyker. Risikoen øker ytterligere ved høyere tobakksforbruk. Hvis man slutter å røyke, vil risikoen for å få lungekreft avta, og etter 10–15 år nærmer man seg risikoprofilen til dem som aldri har røykt. Det er holdepunkter for at passiv røyking også kan føre til lungekreft, men dokumentasjonen er foreløpig noe mangelfull.

Luftforurensning

Luftforurensning synes også å kunne øke faren for lungekreft, noe som kan være forklaringen på at man i de fleste land finner en høyere forekomst av lungekreft i byer enn på landsbygda.

Asbest

Yrkesmessige faktorer har også vist seg å være av betydning for utviklingen av lungekreft. Mest kjent er den økte risikoen ved eksponering for asbest. Ved en massiv asbesteksponering øker risikoen for å få lungekreft anslagsvis 5 ganger. Hvis man i tillegg røyker, vil risikoen være hele 50 ganger høyere enn hos ikke-røykere som ikke har vært utsatt for asbest.

Radongass

Eksponering for radongass kan også gi økt risiko for lungekreft. Man ble oppmerksom på dette ved at det ble påvist økt dødelighet blant arbeidere i enkelte gruver der det var mye radon. Det synes også å være en sammenheng mellom radonnivået i boliger og utvikling av lungekreft. Man har anslått av 2–4 % av lungekrefttilfellene i Norge kan være forårsaket av radoneksponering i hjemmene.

Symptomer

De vanligste symptomene på lungekreft er ny eller endret hoste og oppspytt. Av og til kan blodig oppspytt (hemoptyse) komme sammen med hosten. Andre symptomer kan være stadige luftveisinfeksjoner som lungebetennelser, tung pust, vekttap og slapphet. Heshet og brystsmerter kan også være symptomer.

Symptomene på lungekreft er relativt uspesifikke, noe som medfører at mange pasienter ikke oppsøker lege før sykdommen er kommet langt.

Diagnose

Cytologisk bilde av småcellet karsinom.
Onkolex.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Lysmikroskopibilde av HE-farget småcellet karsinom.

Onkolox.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Det er vanskelig å stille diagnosen lungekreft ut fra en vanlig klinisk undersøkelse av pasienten. Røntgenbilde av lungene (såkalt «røntgen toraks») er et viktig hjelpemiddel. En kreftsvulst vil på bildet avtegne seg som en fortetning (flekk, skygge), noe som medfører videre utredning.

Slike lungefortetninger kan imidlertid være vanskelig å skille fra fortetninger som skyldes ikke-ondartede tilstander som lungebetennelser, tuberkulose eller andre typer betennelsessykdommer i lungene. Man er derfor avhengig av en vevsprøve, enten biopsi eller cytologi, for å stille diagnosen med sikkerhet. Slike prøver tas ved hjelp av bronkoskopi, eventuelt ved en prøve gjennom brystveggen med en spesialnål.

Med i utredningen er vurderingen av hvorvidt kreftsvulsten i lungen kan fjernes ved operasjon (kurativt siktemål). Kartlegging av utbredelsen av sykdommens omfang (sykdomsstadiet) gjøres først og fremst ved hjelp av CT av lungene og brystkassen (såkalt «CT toraks») samt øvre del av buken («CT øvre abdomen»). Dersom sykdommen det virker mulig å helbrede pasienten for kreftsykdommen med operasjon, gjøres supplerende undersøkelse med PET-CT. Andre undersøkelser kan være aktuelle ved spesielle symptomer, for eksempel MR-undersøkelse og skjelettscintigrafi.

Behandling

T1 – tumor ≤ 3 cm i største diameter. T2 - tumor > 3-7 cm eller med involvering av hovedbronkus ≥ 2 cm fra carina eller innvekst i visceral pleura.

Onkolex.
Lisens: Gjengitt med tillatelse
Onkolex.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Kirurgi

Hvis man har mulighet til å fjerne hele kreftsvulsten, vil man i de fleste tilfeller foreta en operasjon der man fjerner hele eller deler av lungen. Dette forutsetter at man ikke har funnet kreft i andre organer, og at pasienten har god nok lungefunksjon til å tåle inngrepet.

Stråling

Strålebehandling kan få svulsten til å skrumpe, men man kan ikke regne med å kurere sykdommen ved hjelp av denne behandlingsformen. Stereotaktisk strålebehandling av små svulster har vist lovende resultater.

Cellegift

Cellegiftbehandling brukes på pasienter som ikke kan opereres, og også som tilleggsbehandling etter operasjon. Ved småcellet lungekreft er cellene ofte svært følsomme for cellegifter, og svulsten vil ofte skrumpe inn relativt raskt. Dessverre får mange tilbakefall av sykdommen. I enkelte tilfeller har man sett at slik behandling kan kurere eller holde sykdommen i sjakk i lang tid.

Målstyrt behandling

Målstyrt behandling i form av legemidler som hemmer spesifikke signalveier i kreftcellene benyttes der man i vevsprøver fra svulsten kan påvise mutasjoner i disse reseptorene. Det testes nå rutinemessig for mutasjoner i genene EGFR og BRAF, ALK-translokasjon og ROS1-positivitet.

Immunterapi

Immunterapi i form av PD-1-hemmer brukes nå ved ikke-småcellet lungekreft i førstelinjebehandling i de tilfellene der mer enn 50 % av tumorcellene uttrykker PDL-1. Dette gjelder om lag 1/3 av svulstene. Det har gitt gode resultater med forlenget progresjonsfri overlevelse og totaloverlevelse.

Prognose

Prognosen ved lungekreft er avhengig av svulstens utbredelse, celletype og hvilke behandlingsalternativer man kan benytte.

Operativ fjerning av svulsten er den behandlingsformen som gir størst mulighet for å helbrede kreftsykdommen.

Stråle- og cellegiftbehandling av svulster som ikke kan opereres vekk vil kunne redusere svulstens størrelse og holde pasienten symptomfri i en periode, men sykdommen vil vanligvis komme tilbake.

Helbredelsesprosenten ved lungekreft har bedret seg noe i løpet av de siste tiårene, men er fremdelses en av de mest dødelige kreftformene.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg