iridosyklitt

Iridosyklitt, en betennelse i øyets regnbuehinne (iris) og tilstøtende del av strålelegemet, corpus ciliare. Opptrer akutt eller kronisk.

Akutt iridosyklitt kommer oftest i anfall hos voksne pasienter, enten som isolert lidelse eller i sammenheng med andre sykdommer som Bekhterevs sykdom, Reiters sykdom eller gonoré. Akutt iridosyklitt sees også som komplikasjon til andre øyesykdommer: hornhinnebetennelser, skader og især helvetesild rundt øyet, herpes zoster oftalmicus. Ved akutt iridosyklitt blir øyet rødt, smertefullt og rennende, pasienten er lyssky og har oftest sterke smerter i øyet og dets omgivelser. Synet blir tåket. Betennelsen inne i øyet medfører ofte at iris loddes fast til linsen (bakre synekier), slik at fare for grønn stær, glaukom, oppstår. Atropin øyedråper utvider pupillen og forhindrer sammenlodning av iris til linsen. Kortison gitt som øyedråper eller tabletter har utmerket effekt på det akutte anfallet, men forhindrer ikke at nye anfall kan melde seg etter kortere eller lengre tid.

Kronisk iridosyklitt kan forekomme som komplikasjon til tuberkulose og syfilis, tidligere var dette en hyppig årsak til blindhet. I våre dager er kronisk iridosyklitt mer sjelden, den forekommer dog bl.a. hos barn med leddgikt og hos voksne som lider av Boecks sarkoid. Symptomene kommer her mer snikende. Oftest er bakre deler av øyet også betent med utsiving av betennelsesprodukter til øyets glassvæske, som derved blir grumset og uklar. Kortison har utmerket virkning også ved de fleste kroniske former av iridosyklitt.

• øye
• syn