Store norske leksikon

regnbuehinnebetennelse

Akutt regnbuehinnebetennelse med bakre synekier. De er ikke synlige på dette bildet, men blir synlige når pupillen blir utvidet.
.
Lisens: CC BY NC SA 3.0
Akutt regnbuehinnebetennelse med bakre synekier, etter drypping med pupilleutvidende dråper. Pupillen utvider seg ikke jevnt ettersom deler av regnbuehinnen henger fast til linsen.
.
Lisens: CC BY NC SA 3.0
Regnbuehinnebetennelse i høyre øye
.
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Regnbuehinnebetennelse er en oftest akutt betennelse i øyets regnbuehinne. Tilstanden kan også være tilbakevendende (residiverende) eller kronisk.

Faktaboks

Også kjent som

iritt, iridosyklitt, iridocyclitt, fremre uveitt

Vanligvis rammer akutt regnbuehinnebetennelse kun det ene øyet. Også ved gjentatte (residiverende) sykdomsutbrudd rammes ofte det samme øyet.

Kronisk regnbuehinnebetennelse er oftere på begge øyne. Dette forekommer spesielt ved bakenforliggende tilstander som barneleddgikt, der én av fem får regnbuehinnebetennelse, og sarkoidose. I slike tilfeller er både symptomer og objektive sykdomsfunn ofte lite uttalte.

Regnbuehinnebetennelse kan gi flere ulike øyekomplikasjoner. Samtidig med at regnbuehinnen er betent, er det oftest også noe betennelse i øyets strålelegeme (corpus ciliare).

Forekomst

Tilstanden er vanligst i aldersgruppen 20–50 år. Undersøkelser på en voksen amerikansk befolkning har vist en forekomst (prevalens) av uveitt, det vil si betennelse i de forskjellige deler av uvea (regnbuehinnen, strålelegemet og årehinnen), på mellom 0,1 og 0,5 prosent. Omtrent 80 prosent av disse uveittene er regnbuehinnebetennelser.

Årsaker

Regnbuehinnebetennelse skyldes oftest en autoimmun reaksjon mot regnbuehinnen. Sykdommen er spesielt vanlig hos personer med vevstype HLA-B27, som ofte finnes hos personer med Bekhterevs sykdom eller annen revmatisk sykdom, men også hos mellom 5 og 10 prosent av den friske befolkningen. Røyking er trolig også en risikofaktor.

Symptomer og funn

Symptomene ved akutt regnbuehinnebetennelse utvikler seg vanligvis i løpet av timer til få døgn. De viktigste symptomene er smerter, lysskyhet, tåreflod og nedsatt syn. De viktigste funnene er rødt øye, lysvei i øyets fremre kammer og eventuelt sammenvoksninger (synekier) mellom regnbuehinnen og linsen.

Smerte og lysskyhet

Regnbuehinnen, og særlig strålelegemet, inneholder tallrike nerver som kan gi smerte. Smertene oppstår når det betente vevet hovner opp og trykker mot nerveendene. Smertene kan bli svært sterke og stråle fra øyet ut i tinningen eller nedover i kjeveregionen. Øyet blir også veldig ømt. Smertene forverres av sterkt lys (lysskyhet) og pasientene får derfor en tendens til å knipe igjen øyet (blefarospasme).

Opphopning av puss og lysvei

Synet kan bli uklart fordi hvite blodceller og fibrin siver ut fra blodårene i regnbuehinnen og strålelegemet over i kammervannet. Kammervannet er den vanligvis helt klare væsken i fremre øyekammer. I lette tilfeller påvirker ikke dette synet noe særlig, men ved mye fibrinutfelling kan synet bli svært dårlig. Ved kraftige betennelser kan det dannes et pusslag på flere millimeter nederst i fremre øyekammer. Dette funnet kalles hypopyon.

Når øyelegen belyser øyet med en smal lysstråle, sees pusset som en lysvei (tåkestripe) i kammervannet. I kraftige tilfeller er kammervannet helt uklart.

Tåreflod og rødt øye

Blodårene i bindehinnen utvides, og derfor ser øyet rødt ut. Rødheten er oftest mest uttalt inn mot kanten av hornhinnen (limbus). Smertene og lysskyheten fører til økt tåreflod. Tårevæsken er klar, og det er oftest ingen pussansamling i øyespalten.

Synekier

Pupillen blir etter hvert svært liten på grunn av hevelse og sammentrekning av regnbuehinnens ringmuskel. Dermed kommer bakflaten av regnbuehinnen i nærmere kontakt med linsens forflate. Dette kan føre til en hel eller delvis sammenklebing av regnbuehinnen og øyelinsen fordi det mellom de to flatene avleires fibrin som etter hvert kan utvikles til faste forbindelser som kalles synekier.

Synekiene gir pupillen en uregelmessig form. Dette er lettest å se hvis man utvider pupillen med øyedråper (mydriatika). Hvis hele pupilleranden «gror» fast til linsen, kan avløpet for kammervann fra bakre til fremre øyekammer blokkeres. Kammervannet, som produseres i strålelegemet, vil dermed bli demmet opp i bakre øyekammer og det vil fremkalle en kraftig og potensielt skadelig trykkstigning i øyet.

Diagnostikk

Hvis det er mistanke om regnbuehinnebetennelse, skal man henvises til øyelege. Øyelegen undersøker øyet i spaltelampe (biomikroskop) og kan fastslå om det foreligger en regnbuehinnebetennelse og graden av denne. Øyelegen vil blant annet se etter om det foreligger «lysvei» (også kalt «tåket kammervann») i øyets fremre kammer, hypopyon og eventuelle synekier.

Hvis det samtidig foreligger regnbuehinnebetennelse på begge øyne eller betennelsen er kronisk, vil det vanligvis være behov for ytterligere utredning av eventuell bakenforliggende årsak, for eksempel med blodprøver og røntgenundersøkelse.

Behandling

Akutt regnbuehinnebetennelse bør behandles så hurtig som mulig for å forebygge senskader. Ved behandlingen forsøker man dels å dempe betennelsen, dels å hindre, eventuelt løsne sammenvoksinger mellom regnbuehinnen og linsen.

I de lettere tilfellene er lokalbehandling med øyedråper eller øyesalve tilstrekkelig. Man kan dempe betennelsen med legemidler som inneholder glukokortikoider, for eksempel deksametason eller prednisolon. Dessuten anvendes regelmessig én eller flere av følgende øyedråper: atropin, fenylefrin og/eller syklopentolat, som alle virker kraftig pupilleutvidende, slik at regnbuehinnen ikke så lett fester seg til linsens forflate og danner synekier. Hvis man kommer til tidlig kan denne behandlingen også føre til at allerede etablerte synekier løsner. I tillegg vil behandlingen gi en viss smertelindring.

I kraftigere tilfeller må den lokale behandlingen suppleres med glukokortikoider i tablettform, oftest prednisolon. I de veldig sjeldne tilfellene hvor det foreligger en bakteriell infeksjon i øyets indre, behandler man med antibiotika, både lokalt i øyet og systemisk. Hvis tilstanden kompliseres med en trykkstigning i øyet (grønn stær), gir man et medikament som nedsetter dannelsen av kammervann.

Symptomene ved akutt regnbuehinnebetennelse minner mye om symptomene ved akutt grønn stær (vinkelblokkglaukom) og hornhinnebetennelse. Alle tilstandene krever hurtig behandling, men med helt forskjellige legemidler. Feilaktig behandling kan få alvorlige følger. Man må derfor aldri forsøke seg på førstehjelpsbehandling med øyedråper som andre har fått mot lignende symptomer.

Prognose

Ved tidlig behandling bedres symptomene betydelig og vanligvis i løpet av få dager, men behandlingen må foregå over flere uker med gradvis nedtrapping. Tilstanden går sikrest og raskest tilbake hvis pasienten tar det fysisk med ro og unngår sterkt sollys den første tiden. Noen pasienter kan i en årrekke være plaget av stadig oppblussende regnbuehinnebetennelser. Langtidsprognosen er likevel svært god for de aller fleste med slike betennelser.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Øyesykdommer

Kjell Sandvig
Øyelege dr.med.