øynene

Øyeeplet beveges av seks muskler. Fire av disse løper rett og to skrått gjennom øyehulen. De fire som løper rett, springer ut fra en felles senering som ligger rundt synsnerven like foran øyehulens bakvegg, og de fester seg fortil på øyeeplet cirka fem millimeter bakenfor hornhinnen, henholdsvis på over- og undersiden og ytter- og innersiden. Det dannes på den måten et loddrett og et vannrett muskelpar.

Den øvre skråmuskelen har et eiendommelig forløp, idet den etter utspringet like ovenfor seneringen på øyehulens bakvegg er ført gjennom en liten, fibrøs bindevevsring (trochlea), som er festet på en liten, fremspringende del av øyehulens indre vegg. Deretter dreier muskelen skarpt til siden og bakover for å feste seg på øyeeplets overside.

Den nedre skråmuskelen er den korteste og svakeste av øyemusklene. Den springer ut fra øyehulens bunn, nokså langt fortil, og løper derfra skrått til siden og bakover. Den fester seg på den bakerste og ytterste fjerdedelen av øyeeplet.

Øyets bevegelser er rotasjonsbevegelser omkring den vannrette og den loddrette aksen, og øyeeplet forandrer ikke plass i øyehulen uansett hvor blikket rettes. Virkningen av de vannrette, rette musklene er meget enkel idet den ytre, rette muskelen dreier øyet rett utover, mens den indre dreier det innover.

Mer komplisert er virkningen av de loddrette, rette musklene og av skråmusklene, som alle fire trekker noe skrått i forhold til øyeeplets lengdeakse. Hvordan muskelen virker, er derfor avhengig av øyeeplets stilling. Når øyet er dreid utover, vil øvre, rette muskel dreie det rett oppover, og den nedre vil dreie det nedover, mens skråmusklene vil rotere øyet enten utover eller innover. Når øyet står innoverdreid, er det imidlertid skråmusklene som frembringer de loddrette øyebevegelsene, mens det loddrette, rette muskelparet får øyeeplet til å rotere om synsaksen, den ene utover og den andre innover. I denne stillingen vil den øvre skråmuskelen dreie øyeeplet nedover, fordi den hefter seg baktil på oversiden, mens den nedre skråmuskelen vil dreie øyet oppover, fordi den fester seg baktil på undersiden.

Normalt beveger man øynene likt, slik at deres synsakser er parallelle i alle blikkretninger ved syn på langt hold, og ved syn på kort hold rettes synsaksene innover (konvergerer), så de akkurat møtes på den gjenstanden man betrakter. Disse bevegelsene forutsetter et fint avstemt samarbeid mellom de to øynenes muskler, slik at de musklene som dreier øynene i en bestemt retning, trekker seg sammen samtidig med at de motsatt virkende musklene avslappes. Føres øynene for eksempel mot venstre, trekker høyre øyes indre, rette muskel og venstre øyes ytre, rette muskel seg sammen, mens venstre, indre, rette muskel og høyre, ytre, rette muskel avslappes. Hvis dette samarbeidet svikter, slik at synsaksene ikke rettes mot samme gjenstand, oppstår det skjeling.

Øyemusklene styres av tre hjernenerver: sjette hjernenerve (nervus abducens), som forsyner ytre, rette muskel, fjerde hjernenerve (nervus trochlearis), som forsyner øvre skråmuskel, og tredje hjernenerve (nervus oculomotorius), som forsyner de resterende musklene. Hvis én av disse nervene skades, lammes den eller de musklene som nerven innerverer, og det oppstår skjeling når pasienten prøver å rette blikket i den lammede muskelens trekkretning. Pasienten vil da merke dobbeltsyn.

Baktil i øyeeplet går synsnerven (nervus opticus), ut gjennom øyeveggen. Den fører nervetrådene fra netthinnen til synssenteret i bakre del av hjernen.

• syn
• grønn stær
• grå stær
• konjunktivitt
• skjeling
• øyeskade