Jomfruhinnen, ringformet slimhinnefold med elastisk bindevev like bak inngangen til skjeden. Jomfruhinnen dannes i fostertiden som en elastisk membran: en sammenvoksningsflate mellom livmor- og den ytre delen av skjederøret, fra henholdsvis det mesodermale og det endodermale kimblad.

Under småbarnsalderen blir den til en bindevevsfold med en åpning som er stor nok til at menstruasjonsblodet senere kan passere. Kanten på denne åpningen revner vanligvis noe under det første samleiet og kan da ofte ledsages av en lett blødning. Dersom jomfruhinnen er tykk og mindre elastisk kan det være smertefullt for kvinnen å gjennomføre det første samleiet. Etter en fødsel er det bare små rester igjen av jomfruhinnen (carunculae hymenales). Åpningen kan også utvides ved regelmessig bruk av tamponger.

I svært sjeldne tilfeller mangler åpningen i jomfruhinnen helt (atresi), slik at menstruasjonsblodet ikke kan komme ut, men samler seg i skjeden (hematokolpos), i livmoren (hematometra), eller i egglederen (hematosalpinx). Dette merkes ved at de første forventete menstruasjonene (menarke) skjer i form av månedlige smerter uten blødning. Hinnen må da åpnes operativt.

En inspeksjon av jomfruhinnen vil ikke nødvendigvis kunne avsløre om kvinnen har hatt et tidligere samleie. Likevel krever seksuelle overgrep mot mindreårige jenter med trang åpning spesialistundersøkelse.

Begrepet «jomfruhinne» er i de senere år blitt kritisert som misvisende, da det kan gi et feil bilde av denne slimhinnefolden, dens utseende og egenskaper. Andre uttrykk som brukes er «hymen» eller «skjedekrans».

Jomfruhinnen har fått sitt navn etter bryllupsguden Hymenaios, som i den greske mytologien ble fremstilt som beskytter for unge piker. Hans attributt var en krans.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.