Kjønnsorganer.

Kjønnsorganer. Lengdesnitt gjennom de kvinnelige indre og ytre genitalier.

Av /KF-arkiv ※.
Kvinnens ytre kjønnsorganer
KF-arkiv ※.

Skjeden er fødselskanal og forplantningsorgan hos kvinnen. Skjeden er et 7–10 centimeter langt rør av glatt muskulatur og bindevev. På innsiden er den kledd av slimhinne.

Faktaboks

Også kjent som

latin: vagina, gresk: kolpos

Skjeden er forbindelsen mellom de ytre og de indre kjønnsorganene, og er dermed utførselsgang for blodet under menstruasjonen.

Funksjon

Skjeden har flere funksjoner: Den er et viktig organ for forplantning og seksuell stimulering, den fungerer som fødselskanal, og den danner en slags barriere mot at mikroorganismer fra kroppens utside kommer inn i kvinnens indre kjønnsorganer.

Forplantningsorgan

I forbindelse med samleie fører mannen sin erigerte penis inn i skjeden. Hvis mannen får orgasme, tømmes sæden i skjedens øverste del, og kan derfra gå videre inn i livmoren.

Skjeden er i seg selv et viktig organ for seksuell stimulering. Den har svært mange sanseceller (såkalte Krause-legemer) som er konsentrert i forskjellige områder, blant annet mellom urinblærens bakside og skjedens fremside. De er også konsentrert langs urinrørets forløp langs skjedeveggen. Dette kalles ofte for «G-punktet».

Fødselskanal

Ved vanlig fødsel kommer barnet ut gjennom skjeden. Skjeden kan utvides i stor grad ettersom slimhinnen har mange elastiske fibre. Morkaken (placenta) kommer også ut gjennom skjeden.

Beskyttelsesorgan

Skjeden er også et beskyttelsesorgan som hindrer at fremmede og skadelige mikroorganismer trenger inn og opp til de indre kjønnsorganene. Skjedens slimhinne har en egen normalflora med melkesyrebakterier. Bakteriene er avhengige av næring fra glykogen i slimhinnens celler. Bakteriene spalter glykogenet til melkesyre og gjør derfor at miljøet i skjeden er surt, det vil si en pH omkring 4–4,5. Dette skaper et hinder for fremmede mikroorganismer som ikke tåler et surt miljø.

Det er svært viktig å opprettholde dette miljøet og unngå å nøytralisere det ved for eksempel unødvendig skylling og bruk av såpe. Skjeden blir likevel noe nøytralisert ved hver menstruasjon. Det kan derfor komme perioder med utflod etter menstruasjonen.

Oppbygning

Skjeden er vanligvis flattrykt ettersom for- og bakveggen ligger inntil hverandre. Skjedeåpningen er spalteformet og er omgitt av de indre og ytre kjønnsleppene. Rett innenfor skjedeåpningen er det en uregelmessig slimhinnefold som kalles skjedekransen.

Skjederøret vender skrått oppover og bakover i cirka 45 graders vinkel. Rett over framsiden av skjeden ligger urinblæren og urinrøret. Skjedens bakre vegg er forbundet med bindevev til endetarmen.

Den øvre delen av skjeden ender i en hvelving (fornix vaginae) mot livmoren. Livmoren stikker ned som en tapp som kalles mormunnen.

Muskulatur

Skjedeveggen består av to tynne lag glatt muskulatur (tunica muscularis). Det er et indre lag som går rundt røret, og et ytre som går langs røret. Begge muskellagene kan trekke seg sammen av seg selv, spesielt under menstruasjonen.

Slimhinnen

På innsiden er veggene kledd av en glykogenrik slimhinne (tunica mucosa) som ligger i tverrfolder (rugae vaginales). Slimhinnen består av et flerlaget uforhornet plateepitel. Skjeden fuktes dels av væske fra kjertler i mormunnen, dels av fuktighet (transsudat) som kommer fra blodårer i skjedeveggen. Det er også noen kjertler i skjeden, Skenes kjertler og de bartholinske kjertler, som bidrar med væske. Noe væske kommer også fra mormunnens slimpropp.

Fuktigheten i skjeden øker ved seksuell stimulering, men det kan også skje i andre sammenhenger. Prosessen styres av reflekser.

Slimhinnen blir påvirket av hormoner. I menstruasjonssyklusen blir den tykkere. Dette er den perioden som er før eggløsningen og som er påvirket av østrogen. Deretter avstøtes de overflatiske cellene, og slimhinnen får tilbake sin opprinnelige tykkelse. Etter menopausen blir slimhinnen vanligvis tynnere.

Blod- og nerveforsyning

Skjederøret utvikles fra to kanter på embryostadiet, derfor får det også blodforsyning, lymfedrenasje og innervasjon fra to sider. Blodforsyningen i øvre del kommer fra arteria uterina, nedre del fra arteria vaginalis. Begge disse kommer fra hovedstammen arteria iliaca interna.

Øvre del blir innervert av det autonome nervesystemet fra plexus uterovaginalis; nedre del blir innervert fra plexus pudendus (sakralnervefletningen).

Utvikling i embryonaltiden

Kjønnsorganene utvikles fra det kimlaget som heter mesoderm. Den øvre delen av skjeden som ligger over skjedekransen, utvikles fra Müllers gang. Den nederste, ytre delen utvikles fra det opprinnelige felles rommet for urinblæren og de ytre kjønnsorganene (sinus urogenitalis).

Sykdommer og skader

I forbindelse med fødsel kan deler av skjedeåpningen og huden noen ganger revne. Da kan også muskulaturen i bekkenbunnen ta skade. For å avverge dette kan man gjøre et forebyggende snitt mot siden av skjedeåpningen (episiotomi).

Infeksjoner i skjeden er ikke uvanlige, både hos unge og eldre. Ettersom det i menopausen er en lavere produksjon av østrogen, blir slimhinnen derfor tynnere (atrofisk) og mindre fuktig, og muligheten for infeksjoner (senil kolpitt) øker. Dette kan behandles med stikkpiller.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg