Karsinogen betegner kjemiske eller fysiske faktorer som kan fremkalle kreft. Både enkelte stoffer og eksponeringer som foregår over tid kan være karsinogene. Eksempler er mineralet asbest, radioaktiv stråling, eller humant papillomavirus.

Som regel er disse forbindelsene også mutagene (mutasjonsfremkallende), i blant etter en aktiverende omdannelse i leveren.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

23. oktober skrev Janne Horn Erath

Karsiongener begrenser seg ikke kun til kjemiske forbindelser. Elektromagnetiske felt/elektromagnetisk stråling oppfattes helst som fysiske fenomener, og både lavfrekvent og høyfrekvent stråling er av IARC klassifisert som "potensielt kreftfremkallende" (klasse 2b). Forskere har også tatt til orde for at denne klassifiseringen er overmoden for revidering, og at "sannsynlig kreftfremkallende" (klasse 2a) eller "kreftfremkallende" (klasse 1) er en riktigere klassifisering. Fysisk stråling skaper kalsiumflux i cellemembraner som kan skape frie radikaler i cellene, som i sin tur antas å kunne forårsake kreft (Martin Pall, 2013: Electromagnetic fields act via activation of voltage-gated calcium channels to produce beneficial or adverse effects).

23. oktober svarte Marit M. Simonsen

Hei! Takk for innspillet om at karsinogener også omfatter fysiske faktorer, det har du helt rett i, og artikkelen er oppdatert for å reflektere dette.

Elektromagnetisk stråling omfatter svært ulike typer stråling, se for eksempel vår artikkel: https://snl.no/elektromagnetisk_str%C3%A5ling.

IARCs inndeling i kategorier omhandler hvor mye evidens vi har samlet om stoffet eller eksponeringen, og reflekterer ikke hvor farlig noe er i seg selv. (Se for eksempel denne avklaringen: http://ec.europa.eu/health/scientific_committees/opinions_layman/en/electromagnetic-fields/glossary/ghi/iarc-classification.htm)

Den foreløpige listen demonstrerer dette tydelig. Her er for eksempel kreftrisikoen fra alkohol i samme kategori som radium (gruppe 1), mens lavfrekvente magnetiske felt foreløpig havner i samme gruppe som syltede grønnsaker (kimchi) og snekkervirksomhet (2b). Kategoriene reflekterer således det eksisterende kunnskapsnivået - at man har sett korrelasjoner, men ikke kunnet utelukke andre forklaringer. Kategorien reflekterer altså ikke reelt farenivå eller effektstørrelse, altså hvor mange som eventuelt vil få kreft av eksponering.
Listen: https://monographs.iarc.fr/list-of-classifications-volumes/

Som leksikon beskriver vi det som er etablert kunnskap. Dersom endringer i IARCs klassifiseringer har konsekvenser for våre artikler setter vi pris på innspill.
Hilsen Marit (redaktør)

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.