keratose

Sollys bidrar til utviklingen av DNA-skader i huden, og etter hvert malignt melanom.

DNA-skade av . Gjengitt med tillatelse

Keratose er unormal fortykkelse av hornlaget i huden. Det finnes flere ulike former for keratoser. To meget vanlige former er solar og seboreisk keratose.

Faktaboks

Uttale
keratˈose
Etymologi
av kerato- og gresk -osis, ‘tilstand’

Solar keratose

Solar keratose DermNet New Zealand. CC BY-NC-ND 3.0 NZ

Solar keratose er en solskade på huden. Den skyldes at arvematerialet i overhudens basalceller skades av ultrafiolette stråler, slik at fornyelsen og modningen av overhudscellene forstyrres. Hudforandringen oppstår fortrinnsvis på de hudområdene som er mest utsatt for sollys, slik som panne, nese, kinn og ører. Særlig utsatt er øvre del av pannen og hodebunnen hos menn med tidlig håravfall. Hudforandringen består av tørr fortykkelse av huden, som ofte er litt irritert og rød. Solare keratoser kan behandles på forskjellige måter. Prinsippet er å fjerne de syke cellene, slik at de erstattes av nye celler.

Seboreisk keratose

Seboreisk keratose DermNet New Zealand. CC BY-NC-ND 3.0 NZ

Seboreisk keratose, talgvorte, senil vorte, opptrer særlig hos eldre og med økende antall jo høyere alder. Keratosene er fete, lysebrune til svarte, vorteaktige og hever seg over hudoverflaten. Ofte er det mange av dem, mest på ryggen, magen, brystet og i ansiktet. Årsaken til seboreiske keratoser er ikke kjent, men arv synes å ha betydning. Keratosene har ingen tendens til å utvikle seg til hudkreft. De kan skrapes bort i lokalbedøvelse.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg