solar keratose

Solar keratose er en hyppig forekommende solskade av huden. Solare keratoser har sammenheng med totaldosen av sol gjennom livet, og viser seg som en rød, tørr flekk på solbestrålet hud. Utearbeidende og andre som er mye ute i friluft, er mest utsatt, og personer med lys hud er mer utsatt enn de med mørk hud. Mer enn halvparten av alle eldre med lys hud som bor i Sør-Europa, har solare keratoser.

Faktaboks

Uttale
solˈar keratˈose
Også kjent som
aktinisk keratose

Årsak

Hudforandringen skyldes skader i arvematerialet (DNA) i overhudens stamceller, forårsaket av de ultrafiolette (UV-) strålene i solstrålingen. Det er først og fremst det kortbølgede UV-lyset (UV-B), som gir disse skadene. Fordi skaden sitter i arvematerialet i overhudens stamceller, vil skadene overføres til nye generasjoner av overhudceller. Skadene vil derfor samles opp gjennom livet. De hudområdene som får mest sol, er rimeligvis mest utsatt for utvikling av denne hudforandringen. Solare keratoser sees derfor hyppigst på nesen, overleppen, over kinnbena og i pannen. Spesielt utsatt er issen hos menn som mister håret tidlig. Skadene i overhudens stamceller kan etter hvert medføre at overhudens modning ikke lenger fungerer normalt – det oppstår skjelling eller fortykkelse av huden, vanligvis ledsaget av en betennelsesreaksjon som uttrykk for at immunsystemet oppfatter overhudscellene i disse områdene som fremmede.

Symptomer

Symptomene er lette og som regel mest av kosmetisk art. Flekkene sees hyppigst i pannen, på nesen, kinn, ører, håndrygger, og i hodebunnen på skallede menn. Huden er tørr, skjellende, fortykket og ofte litt irritert og rød. Flekkene varierer i størrelse fra noen millimeter til et par centimeter store, og i antall fra én til flere titalls.

Behandling

Målet er å fjerne de skadede overhudscellene, som deretter blir erstattet med nye celler som ikke er skadet. Disse vokser inn fra hårsekker eller fra tilgrensende hud. Frysebehandling med flytende nitrogen er effektivt, men kan føre til pigmenttap i de behandlede områdene. Fotodynamisk behandling er effektivt og gir godt kosmetisk resultat. Behandling av solare keratoser med legemidler er også mulig. Aktuelle legemidler er imiquimod, ingenolmebutat, diklofenak og florouracil. Imiquimod er mest brukt. Dette er et stoff som stimulerer kroppens egen immunrespons rettet mot de skadede cellene, som blir ødelagt ved en immunreaksjon. Behandlingen går over noen uker og kan medføre kraftige lokale reaksjoner i huden.

Forebygging

Solare keratoser forebygges effektivt ved solbeskyttelse.

Prognose

Forandringer i overhudscellenes arvemateriale (genene) som fører til solare keratoser, er av samme type som de forandringer som kan medføre hudkreft. En solar keratose kan derfor i noen tilfeller utvikle seg videre til hudkreft, i så fall av typen plateepitelkarsinom. Imidlertid er dette sjelden, og hvis det skjer, tar det gjerne flere år. Solare keratoser er derfor i seg selv ikke farlige, men hvis de forandrer seg slik at det oppstår langvarige sår, langvarig irritasjon eller mer uttalt fortykkelse av huden, bør de undersøkes nærmere, gjerne med hudbiopsi, for at man skal kunne utelukke utvikling av hudkreft.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg