Massevirkningsloven, beskrivelse av hvordan hastigheten av en kjemisk likevektsreaksjon påvirkes av konsentrasjonen av de stoffene som inngår i reaksjonen (substrater og produkter). Massevirkningsloven sier at reaksjonshastigheten er proporsjonal med produktet av konsentrasjonene av de reagerende stoffer.

En kjemisk reaksjon mellom to stoffer A og B, som fører til dannelse av produktene C og D, kan skrives A + B = C + D. Ifølge massevirkningsloven vil det i enhver slik reaksjon innstille seg en likevekt der (A) x (B) = K x (C) x (D). K kalles likevektskonstanten og er karakteristisk for denne spesielle kjemiske reaksjonen. (A), (B), (C) og (D) er den molare konsentrasjonen av de fire stoffene.

I biologi og medisin har massevirkningsloven fått betydning for forståelsen av metabolske prosesser og dissosiasjon av molekyler samt for forståelsen av interaksjonen mellom signalmolekyler i videste forstand (f.eks. hormoner og legemidler) og deres spesifikke reseptorer (som er cellulære makromolekyler).

Massevirkningsloven ble formulert av to norske vitenskapsmenn, Cato Guldberg (1836–1902) og Peter Waage (1833–1900), som var professorer i henholdsvis matematikk og kjemi ved Universitetet i Kristiania. I flere vitenskapelige arbeider fra 1864, 1867 og 1879 betraktet Guldberg og Waage kjemiske likevekter som en balanse mellom «kjemiske krefter». Disse kreftene viste seg senere å være stoffenes molare konsentrasjoner.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.