reseptor

Reseptor. «Bevegelig reseptor-hypotesen». Det er en utbredt oppfatning at reseptorer for forskjellige stoffer kan forflytte seg i cellemembranen, og at disse reseptorene bare er koblet til overføringsmekanismer når hormonet eller lignende er bundet til sin reseptor. Figuren viser hva som kan tenkes å foregå i overflaten til en levercelle, der adrenalin (grønt symbol utenfor cellen) har sin reseptor (grønt symbol i cellemembranen). Dessuten finnes det reseptorer bl.a. for glukagon (rød sirkel utenfor cellen).

Reseptor. av /Store medisinske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse

Reseptor. Adrenalinmolekylet. Den ene enden er nødvendig for binding til reseptoren, og den andre er nødvendig for biologisk aktivitet.

Reseptor. av /Store medisinske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse

Reseptor. Illustrasjonen viser hvordan allergener (se allergi) stimulerer mastceller til å frigjøre histamin (og andre stoffer) som er lagret i mastcellen.

reseptor av /Store medisinske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse

Reseptor er et bindingssted for signalmolekyler i cellemembranen eller inne i cellen. Begrepet brukes også om sanseceller som reagerer på for eksempel lys, lyd og så videre.

Faktaboks

Uttale
resˈeptor
Etymologi
av latin recipere, ‘ta imot’

Reseptorer i vanlig forstand er proteiner. De har en kjemisk struktur som gjør at de spesifikt binder spesielle signalmolekyler, som for eksempel hormoner, transmittersubstanser, antigener og så videre. Som en hovedregel har hver av organismens tallrike signalmolekyler sin spesielle reseptor eller sine spesielle reseptorer. Når signalmolekylet binder seg til sin reseptor, forandrer denne form og derved sine strukturelle og kjemiske egenskaper. Disse forandringene gir så opphav til de signalene som representerer det neste leddet i reaksjonskjeden fra signalmolekylet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg