Medisiner av . CC BY 2.0

legemidler

Bildet viser en multidoserull, hvor legemidlene er pakket i små poser og deretter rullet sammen.
Av /Fra læreboken «Legemidler og bruken av dem». Nordeng og Spigset (red.) Gyldendal Akademiske (Gyldendal Norsk Forlag AS).

Legemidler er stoffer, droger og preparater som er bestemt til eller utgis for å brukes til å forebygge, lege eller lindre sykdom, sykdomssymptomer eller smerter, påvirke fysiologiske funksjoner hos mennesker eller dyr, eller til å påvise sykdom ved innvortes eller utvortes bruk. Betegnelsen brukes dels om selve virkestoffet, men også mer generelt om legemiddelformer (legemiddelpreparater).

Om regler angående import og salg av legemidler, se legemiddelforsyning.

Krav til legemidler

Det fastsettes i forskrift hva som er legemidler, og Helse- og omsorgsdepartementet avgjør i tvilstilfelle hva som regnes som legemidler. I tillegg til innholdsstoffene er det bruksområdet for preparatet som avgjør om det er et legemiddel eller ikke.

I Den europeiske farmakopé og Norske legemiddelstandarder er det spesifiserte krav for produksjon av legemidler. Det er stilt strenge krav til kvalitetssikring av produksjonsprosessen. Før legemiddelet blir godkjent til bruk, blir den medisinske effekten og eventuelle bivirkninger nøye vurdert. Statens legemiddelverk overvåker bivirkninger og legemiddelsikkerhet. Alle borgere kan melde bivirkninger. Legemiddelverket fører tilsyn med reklame for legemidler samt overvåker at kravene til kvalitet, merking og prisfastsettelse følges.

Legemiddelloven med forskrifter stiller krav til forskrivning og utlevering av legemidler. Visse legemidler kan bare utleveres etter resept fra lege, tannlege eller veterinær. Slike reseptpliktige legemidler inndeles i gruppene:

  • A (narkotiske stoffer)
  • B (andre vanedannende legemidler)
  • C (ikke vanedannende, reseptpliktige legemidler)

Legemidler kan utleveres etter resept fra lege, tannlege eller veterinær (reseptpliktige legemidler), mens noen kan kjøpes uten resept (legemidler i håndkjøp). Når en resept mottas i apoteket, har apoteket plikt til å levere ut legemiddelet etter at man har sikret seg at resepten er ekte og at legemiddelet lovlig kan utleveres. Før utlevering skal pasientens og reseptutstederens navn samt bruksanvisning påføres legemiddelpakningen. De påførte opplysningene skal kontrolleres av autorisert farmasøyt som også skal signere pakningen før utlevering. For legemidler i gruppene A og B kan apoteket kreve at den som avhenter legemiddelet skal legitimere seg.

Legemiddelformer

Av /Gyldendal Akademiske: Legemidler og bruken av dem.

Det skilles mellom legemidler til innvortes og utvortes bruk. Legemidler kan inntas på flere måter og i flere former:

Alle legemidler klassifiseres i ATC-systemet, et internasjonalt system etter kroppens organsystemer, som for eksempel fordøyelsesorganene og nervesystemet, eller etter deres virkning, for eksempel midler mot infeksjoner og smertestillende midler.

Produksjon

Tidligere var det en utstrakt produksjon av legemidler på apotekene. De fleste legemidler som brukes i dag, er preparater produsert av den farmasøytiske industri i utlandet. Norges apotekforening har etablert en ordning for småskalaproduksjon av legemidler. Leger kan også forskrive legemidler som må lages på grunnlag av resepten, såkalt magistrell forskrivning. Dette bidrar til at pasienter får tilgang til legemidler og handelsvarer som ikke produseres av legemiddelindustrien.

Emballasje og omsetning

Emballasjen på legemidler skal beskytte legemiddelet mot påvirkninger fra omgivelsene. Legemidler skal alltid oppbevares i originalemballasjen for å unngå forvekslinger og feilbruk. Best egnet sted er et låst medisinskap ved romtemperatur, dersom ikke noen annet er angitt på pakningen (for eksempel «oppbevares i kjøleskap»). Legemidler skal oppbevares utilgjengelig for barn. Alle legemidler på resept skal ha en etikett med bruksanvisning og advarselmerking, for eksempel trafikkfarlige legemidler. For å forhindre omsetning av falske legemidler har EU innført et system mot falske legemidler. Legemiddelprodusenten må trykke en unik todimensjonal strekkode på emballasjen.

Innførsel, tilvirkning og omsetning av legemidler er undergitt særskilt lovgivning. Legemidler kan bare fremstilles av den som har apotekbevilling eller har fått tillatelse fra Helse- og omsorgsdepartementet. Statens legemiddelverk har som oppgave å vurdere om legemidlene har de farmasøytiske og medisinske egenskapene som kreves, og om det er behov for preparatet. Innførsel og engrossalg av legemidler kan bare skje etter godkjennelse fra departementet, og i detalj kan legemidler i alminnelighet bare selges fra apotek.

Legemiddelnavn

Legemidler gis gjerne et eget navn som er forskjellig fra navnet på virkestoffet. På legemiddelpakningene er det derfor ofte to navn: Det ene er produsentens patentbeskyttede navn på legemidlet, såkalt spesialitetsnavn elller preparatnavn, mens det andre er navnet på selve virkestoffet, det generiske navnet. For eksempel er paracetamol det generiske navnet på virkestoffet som blant annet finnes i legemidlene Paracet, Paracetamol, Pinex og Panodil.

Virkning

De fleste legemidler virker først etter at de er tatt opp i blodet. En tablett løses opp i magen, passerer gjennom tarmveggen og over i blodet til leveren. Herfra føres legemidlet med blodet til det stedet det skal virke, til muskler, nerver, kjertler og så videre. Legemidlene kan virke på flere forskjellige måter. Mot fremmede organismer som bakterier og parasitter virker legemidlene først og fremst ved blant annet å hemme stoffskiftet deres, slik at de dør eller hemmes i veksten. Antibiotika er eksempel på slike legemidler. Andre legemidler erstatter stoffer som kroppen selv mangler, for eksempel hormoner som insulin. De fleste legemidlene påvirker kjemiske prosesser i cellene.

Riktig dosering er viktig. Det er stor forskjell på hvor fort de enkelte legemidlene skilles ut av kroppen, såkalt halveringstid. Derfor må noen tas fire ganger om dagen, mens andre tas bare én gang. Læren om hvordan legemidler behandles av kroppen kalles farmakokinetikk.

Bivirkninger og legemiddelinteraksjoner

Alle legemidler som har en virkning kan også gi uønskede bivirkninger i en eller annen form. De fleste bivirkninger er ubehagelige, men ufarlige. For å unngå bivirkninger er det viktig å bruke legemidler riktig, lese pakningsvedlegget, samt følge bruksanvisningen nøye. Pasienter og helsepersonell kan selv melde inn bivirkninger til Statens legemiddelverk.

Tas flere medisiner sammen er faren for bivirkninger større, fordi kombinasjonseffekter (legemiddelinteraksjoner) kan oppstå. Allergiske reaksjoner kan forekomme, og uttrykker seg blant annet som utslett, hevelser, feber og en sjelden gang kraftig blodtrykksfall eller sjokk.

Bruk

Apotekpersonellet skal bidra til at den som mottar legemidler har tilstrekkelig opplysninger om legemidlet til at det kan brukes riktig, såkalt etterlevelse. Personer over 65 år utgjør 15 prosent av befolkningen, men bruker nesten halvparten av alle legemidler. Det er flere kvinner enn menn som bruker legemidler. Legemiddelbruken i Norge overvåkes nøye av Folkehelseinstituttet som gir ut statistikk og rapporter basert på Reseptregisteret, legemiddelsalg fra grossister til apotek, sykehus, sykehjem og dagligvarehandelen.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (2)

skrev Frode Øverås

Ordet Magistrell brukes her i sammenheng forskrivning: "Leger kan også forskrive legemidler som må lages på apotek på grunnlag av resepten, såkalt magistrell forskrivning."
Direktoratet for E-helse bruker også denne definisjonen hvor ordet "Magistrell" kun brukes i sammenheng forskrivning til apotek.
Sykehusleger kan forordne legemiddel (blandinger) som også må produseres, men som da produseres av egnet personell på post. Det skrives med andre ord ingen resept og apoteket er ikke involvert, det er isteden en forordning med detaljer om produksjon.
I Danmark (region Skjælland) ser det ut til at de bruker Magistrell om blandinger uten å nevne apotek eller resept: "Magistrelle lægemidler: Et ikke registreret lægemiddel, hvor ordinerende læge selv har angivet sammensætningen både med hensyn til aktive stoffer og hjælpestoffer samt anført lægemiddelform".
Vet vi hvor selve ordet "Magistrell" kommer fra, eller om det er knyttet til resept og apotekproduksjon, eller vil vi kunne bruke "Magistrell" også generelt om legemiddelblandinger som produseres for en bestemt pasient?

svarte Anne Gerd Granås

Hei Frode Øverås
Takk for dine kommentarer og spørsmål om bruken av magistrell forskrivning.
I oppslagsverket "Apotekerlatin – Fagterminologi for helselpersonell" av G Gundersen og B Johannesen (Cygnus Forlag AS) står det følgende i kapittel 18 om uttrykk relatert til resepter og forskrivning:
"Disse spesielle reseptuttrykk må ses på som rester av en tradisjon fra den tid da latin var vitenskapens språk, ikke bare for spesifikke fagtermer, men også i beskrivende tekst. De fleste preparater var da magistrelle forskrivinger, dvs. komponert av legen (lat. magistralis, adj. av magister = lærer/mester, eg. "den største", her lege, magister in medicina). Legen kunne ofte gi en detaljert beskrivelse av fremstillingsmåten og både denne og bruksanvisningen ble avfattet på latin.»
For å svare på spørsmålet ditt: Magistrell kommer fra det latinske magistralis og magister in medicina (dvs lege). Det er knyttet til resepter og apotekproduksjon. Legene anga hvilke legemidler og hjelpestoff som farmasøyten skulle lage basert på opplysningene angitt på slike magistrelle forskrivninger. Noen leger hadde egne favoritter som de anga ved slike magistrelle forskrivninger, mens andre ville hentet standardforslag fra etablerte farmakopeer eller samlinger. Ja, man bruker uttrykket magistrell forskrivning til en pasient, og ikke for bulk-produksjon til flere pasienter. Jeg ville ikke brukt uttrukket "legemiddelblandinger". Man benytter imidlertid uttrykket "ex tempore" om resepter hvor man produserer legemidler for en viss pasient (https://snl.no/ex_-_medisin ) og hvor legemidlet ikke er lagervare.

Ta gjerne kontakt igjen hvis dette fremdeles er uklar. Jeg må da konferere med "de eldre garde" innen farmasien.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg