Legemidler er stoffer, droger og preparater som er bestemt til eller utgis for å brukes til å forebygge, lege eller lindre sykdom, sykdomssymptomer eller smerter, påvirke fysiologiske funksjoner hos mennesker eller dyr, eller til å påvise sykdom ved innvortes eller utvortes bruk. Betegnelsen brukes dels om selve virkestoffet, men også mer generelt om legemiddelpreparater.

Om regler angående import og salg av legemidler, se legemiddelforsyning.

Det fastsettes i forskrift hva som er legemidler, og Helse- og omsorgsdepartementet avgjør i tvilstilfelle hva som regnes som legemidler. I tillegg til innholdsstoffene er det bruksområdet for preparatet som avgjør om det er et legemiddel eller ikke.

Til grunn for produksjon av legemidler ligger krav spesifisert i Den europeiske farmakopé og Norske legemiddelstandarder. Det er stilt strenge krav til kvalitetssikring av produksjonsprosessen. Før legemiddelet blir godkjent til bruk, blir den medisinske effekten og eventuelle bivirkninger nøye vurdert. Statens legemiddelverk fører tilsyn med reklame for legemidler samt overvåker at krav til kvalitet, merking og prisfastsettelse følges. Bivirkningsnemnda som følger opp rapporter fra leger, tannleger og veterinærer om bivirkninger av legemidler, er også tilknyttet Statens legemiddelverk.

Legemiddelloven med forskrifter stiller krav til forskrivning og utlevering av legemidler. Visse legemidler kan bare utleveres etter resept fra lege, tannlege eller veterinær. Slike reseptpliktige legemidler inndeles i gruppene A (narkotiske stoffer), B (andre vanedannende legemidler) og C (ikke vanedannende, reseptpliktige legemidler). Når en resept mottas i apoteket, har apoteket plikt til å levere ut legemiddelet etter at man har sikret seg at resepten er ekte og at legemiddelet lovlig kan utleveres.

Før utlevering skal pasientens og reseptutsteders navn samt bruksanvisning påføres legemiddelpakningen. De påførte opplysningene skal kontrolleres av autorisert farmasøyt og denne skal signere pakningen før utlevering. For legemidler i gruppene A og B kan apoteket kreve at den som avhenter legemiddelet skal legitimere seg. Apotekpersonellet kan gi praktiske råd om bruken av legemidler.

Det skilles mellom legemidler til innvortes og utvortes bruk. Legemidler kan inntas på flere måter og i flere former:

  • gjennom munnen som tabletter, kapsler, piller, løsninger, miksturer og så videre
  • i endetarmen som stikkpiller
  • som injeksjonspreparat til injeksjon under huden, i muskulatur eller i en blodåre
  • ved innånding
Legemidler kan inndeles i grupper etter kroppens organsystemer, som for eksempel fordøyelsesorganene og nervesystemet, eller etter deres virkning, for eksempel midler mot infeksjoner og smertestillende midler.

De fleste legemidler som brukes i dag, er preparater produsert av den farmasøytiske industri, altså spesialpreparat, vesentlig i utlandet. Tidligere var det en utstrakt produksjon av legemiddelpreparater på apotekene, det meste etter oppskrifter (monografier) samlet i Norges Apotekerforenings Formelsamling. Nå er denne produksjonen i det alt vesentlige overtatt av sentrale produksjonsbedrifter. Et produksjonsutvalg oppnevnt av Norges Apotekerforening avgjør hvilke preparater som skal tas opp til produksjon. Leger kan også forskrive legemidler som må lages på apotek på grunnlag av resepten, såkalt magistrell forskrivning.

Emballasjen er forsynt med bruksanvisning (signatur) og advarselmerking (f.eks. trafikkfarlige legemidler). Legemidler skal alltid oppbevares utilgjengelig for barn, og helst på et tørt, mørkt og kjølig sted.

Innførsel, tilvirkning og omsetning av legemidler er undergitt særskilt lovgivning. Legemidler kan bare tilvirkes av den som har apotekbevilling eller har fått tillatelse fra Sosial- og helsedepartementet. Statens legemiddelkontroll har som oppgave å vurdere om legemidlene har de farmasøytiske og medisinske egenskaper som kreves, og om det er behov for preparatet. Registreringen (for 5 år om gangen) foretas av Spesialitetsnemnda. Innførsel og engrossalg av legemidler kan bare skje etter godkjennelse fra departementet, og i detalj kan legemidler i alminnelighet bare selges fra apotek. Legemidler kan utleveres etter resept fra lege, tannlege eller veterinær (reseptpliktige legemidler), mens noen kan kjøpes uten resept (legemidler i håndkjøp).

Legemidler har ofte så kompliserte kjemiske navn at disse er uhensiktsmessige å bruke som navn på medisiner. På legemiddelpakningene er det derfor ofte to navn. Det ene er varemerket, produsentens patentbeskyttede navn på legemidlet. Fellesnavnet på virkestoffet, det generiske navnet, som også skal stå på alle legemidler, står som oftest med mindre skrift. For eksempel er paracetamol det generiske navnet på virkestoffet som blant annet finnes i legemidlene Paracet, Paracetamol, Pinex og Panodil. Internasjonale, respektive nordiske legemiddelnavn er utarbeidet av Verdens helseorganisasjon og Den europeiske farmakopénemnd. Disse er som oftest forkortede kjemiske navn.

De fleste legemidler virker først etter at de er tatt opp i blodet. En tablett løses opp i magen, passerer gjennom tarmveggen og over i blodet til leveren. Herfra føres legemidlet med blodet til det stedet det skal virke, til muskler, nerver, kjertler og så videre. Legemidlene kan virke på flere forskjellige måter. Mot fremmede organismer som bakterier og parasitter virker legemidlene først og fremst ved blant annet å hemme stoffskiftet deres slik at de dør eller hemmes i veksten. Antibiotika er eksempel på slike legemidler. Andre legemidler erstatter stoffer som kroppen selv mangler, for eksempel hormoner som insulin. De fleste legemidlene påvirker kjemiske prosesser i cellene.

Riktig dosering er viktig. Det er forskjell på hvor fort de enkelte legemidlene omsettes og tas opp av kroppen. Derfor må noen tas fire ganger om dagen, mens andre tas bare en gang.

Alle legemidler som har en virkning kan også gi uønskede bivirkninger i en eller annen form. Tas flere medisiner sammen er faren for bivirkninger større, fordi kombinasjonseffekter kan oppstå. De fleste bivirkninger er ubehagelige, men ufarlige. Allergiske reaksjoner kan forekomme og uttrykkes seg blant annet som utslett, hevelser, feber og en sjelden gang kraftig blodtrykksfall eller sjokk.

Legemiddelbruken i Norge er liten sammenlignet med andre vestlige land. Omtrent halvparten av legemidlene brukes av personer over 65 år, og det er flere kvinner enn menn som bruker legemidler. Det er også forholdsvis få godkjente legemidler i bruk, ca. 1100 varemerker; i andre vestlige land er antallet ofte nærmere 10 000.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.