Legemidler, stoffer, droger og preparater som er bestemt til eller utgis for å brukes til å forebygge, lege eller lindre sykdom, sykdomssymptomer eller smerter, påvirke fysiologiske funksjoner hos mennesker eller dyr, eller til å påvise sykdom ved innvortes eller utvortes bruk. Betegnelsen brukes dels om selve virkestoffet, men også mer generelt om legemiddelpreparater.

Det fastsettes i forskrift hva som er legemidler, og Helse- og Omsorgsdepartementet avgjør i tvilstilfelle hva som regnes som legemidler. I tillegg til innholdsstoff(ene) er det bruksområdet for preparatet som avgjør om det er et legemiddel eller ikke.

Legemidler fremstilles i forskjellige former: tabletter, miksturer, kapsler, stikkpiller, oppløsning eller pulver til inhalasjon, injeksjonsløsning, plaster osv.

De fleste legemidler som brukes i dag, er preparater produsert av den farmasøytiske industri, vesentlig i utlandet (se spesialpreparat). Tidligere var det en utstrakt produksjon av legemiddelpreparater på apotekene, det meste etter oppskrifter (monografier) samlet i Norges Apotekerforenings Formelsamling. Nå er denne produksjonen i det alt vesentlige overtatt av sentrale produksjonsbedrifter. Et produksjonsutvalg oppnevnt av Norges Apotekerforening avgjør hvilke preparater som skal tas opp til produksjon. Leger kan også forskrive legemidler som må lages på apotek på grunnlag av resepten (magistrell forskrivning).

Emballasjen er forsynt med bruksanvisning (signatur) og advarselmerking (f.eks. trafikkfarlige legemidler). Legemidler skal alltid oppbevares utilgjengelig for barn, og helst på et tørt, mørkt og kjølig sted.

Om regler angående import og salg av legemidler, se legemiddelforsyning.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.