monomani

Monomani var i eldre psykiatri en betegnelse på en abnorm sinnstilstand hvor bare et begrenset område av sjelelivet skulle være rammet. Noen eksempler er pyromani og kleptomani.

Betegnelsen monomani ble formet som en diagnostisk kategori av den franske psykiateren Jean-Etienne Dominique Esquirol (1772–1840) rundt 1810. Den fikk raskt stor utbredelse, selv om det også blant psykiatere var et kontroversielt spørsmål om en mental lidelse kunne ramme et så avgrenset område som betegnelsen forutsatte.

Betegnelsen brukes ikke lenger i psykiatrien.

I dag har ordet en mer populær anvendelse når det gjelder å karakterisere urimelig resonnerende personer med ensidige betraktninger og fikse ideer.