Psykiatri, læren om sjelens eller sinnets lidelser, psykiske lidelser.

Formelt er psykiatri en egen medisinsk disiplin som utøves av leger med spesialutdannelse i fagområdet, en psykiater. Fagområdet psykiatri bygger både på naturvitenskap og kunnskap innhentet fra andre fagområder som psykologi, sosiologi og sosialantropologi (humanistisk vitenskap).

Utøvelsen av fagområdet psykiatri (psykisk helsevern) involverer derfor også andre faggrupper som psykologer, sosionomer, spesialsykepleiere og andre yrkesgrupper (som fysioterapeuter, ergoterapeuter) med spesialutdannelse innenfor spesielle områder med relevans for behandling av psykiske lidelser. 

Psykiatrien er i dag inndelt i en rekke spesialområder:

  • Omfatter sammenhengen mellom biologiske prosesser (for eksempel molekylærbiologi) og psykiske lidelser.
  • Omfatter sammenhengen mellom hjernesykdommer og skader og psykiske lidelser.
  • Omfatter farmakologisk behandling av psykiske lidelser.
  • Omfatter ikke-farmakologiske behandlinger av psykiske lidelser.
  • Omfatter sammenhengen mellom sosiale prosesser og psykiske lidelser.
  • Omfatter sammenhengen mellom legemlige sykdommer i sin alminnelighet og psykiske lidelser.

Den spesialiseringen som er skissert ovenfor, gjenspeiles foreløpig ikke i noen formell subspesialisering av psykiatere, slik det for eksempel er skjedd innen indremedisin og kirurgi. Psykiatrien har ingen egen teori for psykiske lidelser, men anvender på en eklektisk måte ulike biologiske og psykologiske teorier og forståelsesformer avhengig av problemstillingen.

Historisk er disiplinen sterkt knyttet til en tanke om at forstyrrelser av sjelslivet i seg selv er å betrakte som en sykdom, som lenge ble kalt sinnssykdom. I dag betegner psykiatri også ofte hele den sektoren innenfor helsevesenet som håndterer sinnslidelser, en sektor som også involverer mange andre faggrupper enn psykiatere.

Sinnslidelsene har på sin side en historie som strekker seg mye lengre tilbake enn til etableringen av psykiatrien som disiplin og som behandlingsapparat.

Psykiatriens historie betegner både historien til de lidelsene som psykiatrien studerer og behandler, og historien til den disiplinen og det apparatet som studerer og behandler disse lidelsene.

Hovedkategorier av psykiske lidelser Kode (ICD-10)
Organiske psykiske lidelser F00-09
Psykiske lidelser og adferdsforstyrrelser som skyldes bruk av psykoaktive stoffer F10-19
Schizofreni, schizotypi og ikke-affektive psykoser F20-29
Stemningslidelser F30-39
Angst, tvang, dissosiative, stressrelaterte og somatoforme (psykosomatiske) lidelser F40-49
Spiseforstyrrelser, søvnforstyrrelser, seksuelle forstyrrelser og psykiske forstyrrelser forbundet med legemlige sykdommer F50-59
Personlighetsforstyrrelser, personlighetsforandringer og andre forstyrrelser i adferd eller seksuell preferanse F60-69
Psykisk utviklingshemning F70-79
Utviklingsforstyrrelser (fra barnealder) F80-89
Adferdsforstyrrelser og følelsesmessige forstyrrelser som vanligvis oppstår i barne- og ungdomsalder F90-99
  • Kringlen, Einar: Psykiatriens samtidshistorie, 2001, isbn 82-518-4002-3, Finn boken
  • Kringlen, Einar: Psykiatri, 9. utg., 2008, isbn 978-82-05-38785-0, Finn boken
  • Malt, Ulrik Fredrik m.fl.: Lærebok i psykiatri, 2. utg., 2003, isbn 82-05-28070-3, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

9. april 2009 skrev Svein Askheim

Psykiatrien er omdebattert. Psykiatriens historie fortjener derfor større plass. Spesielt synes jeg Norge bør omtales. mvh Svein

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.