Paranoia, en form for alvorlig psykisk lidelse (psykose) preget av systematiserte, fast forankrede vrangforestillinger som gjerne utvikler seg langsomt. Vrangforestillingene er begrenset til et bestemt felt, og utvikler seg sjelden videre (monosymptomatisk). Personen kan derfor ofte fungere upåfallende så lenge den isolerte vrangforestillingen ikke utfordres. Paranoia skilles fra paranoid psykose, hvor omfanget av mistenksomhet, vrangforestillinger og funksjonssvikt er mer omfattende. Det nytter ikke å overbevise en pasient med paranoia om vrangforestillingenes uriktighet.

Eksempler på paranoia er sjalusiparanoia, erotisk paranoia (gjerne med fantasikjæresteforestillinger), oppfinnerparanoia, religiøs paranoia og kverulantparanoia.

Den eksakte hyppigheten av paranoia er ikke kjent, men lidelsen synes sjelden.

Paranoia synes oftest å ha sin bakgrunn i en kombinasjon av selvusikkerhet og en tendens til å brenne inne med følelser samtidig med stor selvfølelse utad og ofte moralske ambisjoner. Lidelsen utløses gjerne av en krenkelse, en urett eller en annen hendelse som rammer personligheten på et sårt punkt. Mulige biologiske årsaksfaktorer vet man lite om.

I den grad pasientene overhodet kommer til psykiatrisk behandling, vil denne ofte skje ambulant (poliklinisk, uten innleggelse) i form av psykologisk behandling og eventuelt nevroleptika.

De mest omfattende oppfølgingsundersøkelser av personer med paranoia er utført i Norge (av Nils Retterstøl, Stein Opjordsmoen). Disse undersøkelsene tyder på at en tredel blir kvitt sin paranoiatilstand over tid, en tredel forblir paranoiske, mens en tredel utvikler andre psykiske lidelser med årene.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.