Vrangforestillinger, feilaktige (urealistiske eller idiosynkratiske) forestillinger om andres motiver og handlinger som forsvares med stor energi og affekt og som ikke lar seg rokke. Vrangforestillinger kan variere fra å være vage og lite utkrystalliserte og ikke bli fastholdt særlig iherdig, til alvorlige former hvor forestillingene er stabile og systematiserte og klart påvirker tenkning og sosiale relasjoner samtidig som pasienten holder urokkelig fast ved dem.

Hvis vrangforestillinger er det eneste eller mest fremtredende kliniske trekket uten at det foreligger påvisbare andre sykdommer eller kjemiske påvirkninger som kan forklare tilstanden, kalles tilstanden vrangforestillingslidelse eller paranoid psykose. Indusert vrangforestillingslidelse (dobbeltgalskap) kalles en tilstand hvor to eller flere personer som er nært knyttet til hverandre, deler en vrangforestilling.

Vanligst er vrangforestillinger om å bli forfulgt, plaget, forgiftet, spionert på eller motarbeidet, men vrangforestillinger kan også være knyttet til sjalusi (vrangforestilling om utroskap hos partner), kjærlighet (vrangforestilling om at en annen person elsker en) eller kropp (vrangforestilling om sykdom eller organsvikt). Hvis vrangforestillingene er ekstremt usannsynlige og fantasifulle, for eksempel forestillinger om at det er installert en radiosender i magen, kalles de ofte bisarre.

Vrangforestillinger kan være ledd i en organisk hjernelidelse (for eksempel hjernesvulst) eller en annen sykdom som påvirker hjernens funksjon. De kan skyldes bivirkninger av legemidler (for eksempel antinflammatoriske midler) eller rusmidler (for eksempel amfetaminmisbruk) eller forekomme som ledd i en psykiatrisk lidelse. Ved schizofreni er vrangforestillinger et av de vanligste symptomene, men vrangforestillinger kan også forekomme som ledd i dype depresjoner (for eksempel melankoli ved bipolar lidelse). Vrangforestillingene vil da ofte ha innhold som er knyttet opp mot stemningsleie (vrangforestillinger om synd eller forestillinger om sykdom som straff for å være et dårlig menneske).

Tvangsforestillinger og hypokondri kan av og til være så markert at det kan minne om vrangforestillinger, ikke minst gjelder det forestillinger om forandringer på egen kropp (dysmorfofobi).

Avgrensningen mellom vrangforestillinger og fikse ideer eller politiske eller moralske overbevisninger kan av og til være vanskelig, og spesielt når det gjelder politikk og religion, bør man være forsiktig med å karakterisere spesielle forestillinger og overbevisninger som forsvares iherdig, som vrangforestillinger. Det finnes også eksempler på at tilsynelatende vrangforestillinger om utroskap fra partners side senere viste seg å være korrekte. Selv om denne typer feildiagnoser hører til sjeldenhetene, illustrerer eksemplene hvor vanskelig det av og til kan være å skille vrangforestillinger fra faktiske forhold når det dreier seg om forhold til andre nære mennesker. Et spesielt problem er også vrangforestillingslidelse kjennetegnet ved kverulering (kverulantparanoia). Slike tilstander har ofte opphav i en virkelig krenkelse eller mindre feil fra andres side som for personen har utviklet seg til å bli en uendelig og iherdig kamp for oppreisning langt ut over det som for andre virker rimelig. Gjentatte rettssaker og kverulering overfor alt og alle er ofte resultatet.

Vrangforestillinger krever alltid god medisinsk diagnostikk for at man skal kunne avklare symptomenes bakgrunn. Hvis det kan påvises en bestemt årsak, fjernes denne (for eksempel bivirkning av legemidler). Psykiske lidelser (f.eks. hypokondri, depresjon, dysmorfofobi) med vrangforestillinger behandles også på vanlig måte (for eksempel ved hjelp av antidepressiva). Når tilstanden bedres, forsvinner vrangforestillingene. Ved vrangforestillingslidelser og ved schizofreni er nevroleptika ofte effektivt, men ved isolerte vrangforestillinger er dessverre effekten av medikamenter dårlig.

Se også: paranoid psykose (vedvarende vrangforestillingslidelse)

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.