Plattfot, feilstilling i foten med nedsunket fotbue, enten i lengderetningen fra hælen mot tærne eller i tverr-retningen i fremre del av foten. Det motsatte av plattfot er hulfot (uvanlig høy fothvelving). Plattfot er den mest vanlige av alle fotlidelser og forekommer hos ca. 20 % av befolkningen.

Nedsynkning av fothvelvingen i lengderetningen fra hælen mot tærne kombinert med en utoverbøyning av hælen kalles pes plano valgus, mens nedsynkning i tverr-retningen i fremre del av foten kalles pes transverso planus

Anlegg for plattfothet kan være medfødt, eller deformiteten kan være et resultat av overbelastning, brudd- eller seneskader. De aller fleste plattfote har ingen plager. Noen kan imidlertid plages av tretthet når foten blir utsatt for stor belastning lengre tid.

Plattføtter som ikke gir noen plager krever ingen behandling. Hvis deformiteten gir sympomer er det aktuelt å behandle med formstøpte innleggssåler (fotsenger). Hvis brudd- eller seneskader er utløsende årsak, kan operasjoner være aktuelle.

Det kan danne seg smertefulle fortykkelser (kallositeter) på forskjellige steder hvor trykkforholdene blir endret ved plattfot, spesielt i fotsålen. Kallositeter kan kreve behandling av spesialkyndig. Det fortykkede hudpartiet må skrapes forsiktig bort. Skjæres huden bort, kan det dannes arr, som kan forårsake nye kallositeter. Er blodforsyningen dårlig, kan det oppstå sår som har vanskelig for å gro, og det kan opptre infeksjoner, spesielt hos diabetikere.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.