Proteinbinding, den egenskap at et protein – på grunn av sin tredimensjonale struktur, og fordi det er bygd opp av ladede aminosyrer – kan binde andre molekyler (se ligand). Slike bindinger kan være meget sterke og bestå lenge, eller være svake og forbigående. På grunn av proteinets oppbygning og form viser bindingene høy grad av spesifisitet. Bindingsstedet for liganden kalles bindingssete. Små molekyler (ligander) bindes til enzymproteiner som ledd i oppbygning og nedbrytning av substanser i cellene (eksempel: glukose-6-fosfat – se glukose-1-fosfat – bindes til enzymet glukose-6-fosfat dehydrogenase).

Hormoner bindes til proteinreseptorer i cellemembranen for å formidle hormonstimuli. Antistoffer binder med høy spesifisitet antigener til sine antigen-bindende seter.

Transkripsjonsfaktorer er proteiner som binder seg til DNA, som et ledd i transkripsjonen (avskrivingen av genetisk informasjon).

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.