proteinbinding

Proteinbinding. Antigenet (liganden) bindes til antistoffets bindingssete med høy grad av spesifisitet. Hos mennesket finnes det flere milliarder forskjellige antistoffer, som alle har et spesifikt bindingssete.

Av /Store medisinske leksikon ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Proteinbinding. Binding av ligand til protein skjer ved hjelp av samvirke av mange, svake ikke-kovalente bindinger i bindingssetet på proteinet.

Av /Store medisinske leksikon ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Proteinbinding er den egenskap at et protein kan binde andre molekyler. Det molekylet som blir bundet kalles ligand. Bindingen er mulig på grunn av proteinets tredimensjonale struktur, og fordi det er bygd opp av elektrisk ladde aminosyrer. Slike bindinger kan være meget sterke og bestå lenge, eller være svake og forbigående. På grunn av proteinets oppbygning og form viser bindingene høy grad av spesifisitet. Bindingsstedet for liganden kalles bindingssete.

Faktaboks

Uttale
proteˈinbinding

Små molekyler bindes til enzymproteiner som ledd i oppbygning og nedbrytning av substanser i cellene.

Eksempler på proteinbinding:

  • Glukose-6-fosfat bindes til enzymet glukose-6-fosfatdehydrogenase (se glukose-1-fosfat).
  • Hormoner bindes til proteinreseptorer i cellemembranen for å formidle hormonstimulering.
  • Antistoffer binder med høy spesifisitet antigener til sine antigen-bindende seter.
  • Transkripsjonsfaktorer er proteiner som binder seg til DNA, som et ledd i transkripsjonen (avskrivingen av genetisk informasjon).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg