rødme

Rødme, rødming, det å bli rød.

Faktaboks

Etymologi
gresk erythema

Forbigående rødming

Forbigående rødfarging i ansiktet skyldes utvidelse av de overflatiske blodårene i ansiktet.

Årsaker. Blodårene i ansiktshuden er påvirkelige av psykiske stimuli via sympatiske nervefibrer i det autonome nervesystemet. Personer som har lett for å rødme, kan også rødme av andre årsaker, som sterkt krydret mat, alkohol og varme. Rødming kan være en stor psykisk belastning. For personer som er plaget av dette, kan redselen for å rødme (erytrofobi) føre til usikkerhet som igjen fører til enda større tendens til å rødme. Dette kan resultere i sosial isolasjon.

Behandling. I alvorlige tilfeller kan behandling være aktuelt. Noen har nytte av en liten dose betablokker. Tilstanden kan også behandles kirurgisk ved sympatektomi, som innebærer at man kutter de aktuelle nervene i det autonome nervesystemet. Man utfører inngrepet ved endoskopisk kirurgi (kikkhullskirurgi, endoskopi). Kirurgen fører et instrument inn i brysthulen og kapper de aktuelle nervene som ligger på bakre brystvegg. Resultatene er stort sett gode.

Permanent rødming

Permanent rødhet i kinnene opptrer hos personer som ferdes mye utendørs i hardt klima, som f.eks. fiskere, bønder og skogsarbeidere. «Røde roser» i ansiktet (rubor) forekommer også ved visse sykdommer og som følge av visse typer hormonbehandling. Endelig får alkoholmisbrukere iblant rødmusset utseende.

Videre lesning

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg