rosacea

Årsaken er ukjent, men sykdomsutviklingen synes å være knyttet til en endret funksjon i ansiktshudens blodårer. Utslettet oppstår oftest hos personer som har lett for å rødme. I tillegg synes solskade å være en forutsetning. Rosacea oppstår derfor sjelden før 40-årsalderen. Bakterier som normalt finnes på hudens overflate, bidrar til betennelsen i utslettet.

Utslettet oppstår oftest i sentrale deler av ansiktet, spesielt panne, nese og kinn, særlig de konvekse områdene i disse delene av ansiktet. Overleppen og furen mellom overleppe og kinn (nasolabialfuren), samt øyelokk, rammes vanligvis ikke. Utslettet består av rødme, som skyldes økt blodgjennomstrømning i de ytre lagene av huden. Etter hvert oppstår nye, overflatiske kar kalt telangiektasier, i tillegg til betennelsesforandringer som kan ligne akne, men i motsetning til akne er betennelsesforandringene ikke knyttet til folliklene. Det kan også oppstå større, røde, fortykkede områder.

Utslettet blir hissigere ved varme, solbestråling, ved inntak av sterkt krydret mat eller alkohol og hos mange pasienter også ved følelsesmessige påkjenninger.

Rosacea er en kronisk hudsykdom, men utslettet kan være fredelig i lange perioder.

Betennelsesforandringene responderer vanligvis godt på bredspektrede antibiotika. Mest brukt er tetrasyklin og erytromycin. Effekten varer imidlertid bare så lenge behandlingen pågår. Dette innebærer at behandlingen ofte vil måtte strekke seg over mange måneder, gjerne med nye behandlingsperioder etter eventuelle avbrudd, men i de fleste tilfellene er det tilstrekkelig med en lav dose.

Det finnes alternative lokale midler som kan redusere behovet for systemisk antibiotikabehandling. Hvis det er mange synlige blodårer i huden, for eksempel på nesen eller i kinnene, kan laserbehandling hjelpe. Det brukes en såkalt karlaser som gir en kortvarig og intens oppvarming av de røde blodcellene i de blodårene som ligger ytterst i huden. Behandlingen fjerner blodårene uten å gi arr.

• laserbehandling
• hudsykdommer
• seboré