rosacea

Årsaken er ukjent, men sykdomsutviklingen synes å være knyttet til en endret funksjon i ansiktshudens blodårer. Rødmen i ansiktet skyldes økt blodgjennomstrømning i de overfladiske lag av huden i ansiktet. I tillegg utvikles, nye synlige kar i huden, såkalte telangiektasier. Utslettet oppstår oftest hos personer som har lett for å rødme, en egenskap de kan ha hatt fra ungdommen. I tillegg synes solskade å være en forutsetning. Rosacea oppstår derfor sjelden før 40-årsalderen. Bakterier som normalt finnes på hudens overflate, bidrar til betennelsen i utslettet. Visse typer antibiotika har meget god effekt på rosacea. Demodex er en midd som normalt finnes i hårfollikler hos mennesket. En hypotese er at denne midden bidrar til betennelsesreaksjonen i huden ved rosacea. Betydningen av dette er ikke endelig avklaret.

Utslettet oppstår oftest i sentrale deler av ansiktet, spesielt panne, nese og kinn, særlig de konvekse områdene i disse delene av ansiktet. Overleppen og furen mellom overleppe og kinn (nasolabialfuren), samt øyelokk, er vanligvis ikke affiseert. Utslettet består av rødme, som skyldes økt blodgjennomstrømning i de ytre lagene av huden. Etter hvert oppstår nye, overflatiske kar kalt telangiektasier, i tillegg til betennelsesforandringer som kan ligne akne, men i motsetning til akne er betennelsesforandringene ikke knyttet til folliklene. Det kan også oppstå større, røde, fortykkede områder.

Hos ulike pasienter kan de ulike kliniske manifestasjonene være ulike; hos noen dominerer rødmen og de synlige blodårene (erytemato-telangiektatisk rosacea), hos andre er det betennelsesknutene som dominerer (papulopustuløs rosacea). En spesiell variant medfører overvekst (hyperplasi) av talgkjertlene, som kan være særlig uttalt på nesetippen, der det kan utvikles er såkalt rhinophym (fymatøs rosacea).

I tillegg til utslett i ansiktet sees i noen tilfeller også utslett på halsen og på øvre del av brystet, såkalt ekstrafacial rosacea.

Rosacea kan av og til medføre betennelse i øynene, okulær rosacea.

Utslettet blir ofte hissigere ved varme, solbestråling, ved inntak av sterkt krydret mat eller alkohol og hos mange pasienter også ved følelsesmessige påkjenninger.

Rosacea er en kronisk hudsykdom, men utslettet kan være fredelig i lange perioder.

Sykdommen har likhetstrekk med perioral dermatitt. Disse to behandles til dels med de samme medikamentene, men regnes som to forskjellige tilstander.

Betennelsesforandringene responderer vanligvis godt på bredspektrede antibiotika. Mest brukt er tetrasyklin og erytromycin. Effekten varer imidlertid bare så lenge behandlingen pågår. Dette innebærer at behandlingen ofte vil måtte strekke seg over mange måneder, gjerne med nye behandlingsperioder etter eventuelle avbrudd, men i de fleste tilfellene er det tilstrekkelig med en lav dose. Hvis det er behov for behandling i mer enn 3 måneder med antibiotika, anbefales det å bytte til annen behandling. Et alternativ er lavdose doksysyklin. Effekten ved denne behandlingen antas å bero på en betennelseshemmende effekt av medikamentet og regnes ikke som antibiotikabehandling.Pasienter som har forhøyet talgproduksjon og tydelig fet hud, kan ha meget god nytte av en liten dose isotretinoin. Mange kan klare seg med noen få kapsler isotretinoin i måneden.

Det finnes flere lokale midler som kan redusere behovet for systemisk behandling. Disse har antimikrobiell virkning, som azelainsyre og metronidazol, anti-middeffekt som ivermektin, og i tillegg finnes det et medikament som får blodårene til å trekkes seg sammen (brimonidin), og som derved motvirker tendensen til rødming.

Hvis det er mange synlige blodårer i huden, for eksempel på nesen eller i kinnene, kan laserbehandling hjelpe. Det brukes en såkalt karlaser som gir en kortvarig og intens oppvarming av de røde blodcellene i de blodårene som ligger ytterst i huden. Behandlingen fjerner blodårene uten å gi arr.

• laserbehandling
• hudsykdommer
• seboré