Røntgenbilde, bilde av røntgenstrålers attenuasjonsmønster (se attenuasjon) etter at de har passert et objekt, f.eks. en kroppsdel; skyggebilde som ved hjelp av lyse og mørke skygger viser objekters form, størrelse og evne til å slippe gjennom røntgenstråling. Man bruker røntgenbilder i bl.a. medisinsk diagnostisering av skader og sykdommer og i industrien. Røntgenstråling kan sverte vanlig film, og man har tradisjonelt fremstilt røntgenbilder på vanlig fotografisk film. Ved tannundersøkelser bestråler man filmen direkte, noe som gir bilder av meget høy kvalitet. For alle andre røntgenundersøkelser bruker man fotografisk film i kombinasjon med fluorescerende forsterkningsskjermer som omdanner røntgenstrålingen til vanlig lys, som så bestråler filmen. På den måten kan stråledosen reduseres 20–50 ganger uten at billedkvaliteten blir forringet. Elektroniske, digitale røntgendetektorer er mer følsomme og har helt erstattet fotografisk film ved medisinske røntgenundersøkelser. Dette gir redusert stråledose og bilder av meget høy kvalitet. Digitale røntgenbilder lagres elektronisk og vises på billedskjermer (se PACS). Se også røntgenundersøkelse, skjermbildefotografering.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.