ryggsøylebrudd

Brudd av ryggsøylen kan skje fra den øverste halsvirvel til den nederste halevirvelen. Alvorlighetsgraden kan variere.

Kompresjonsbrudd

Redusert høyde på ryggvirvelen i forhold til de andre virvlene som tegn på kompresjonsbrudd (pil).
Kompresjonsbrudd av . CC BY NC SA 3.0

Kompresjonsbrudd er sammenfall eller sammentrykning av et virvellegeme (corpus vertebae). Tilstanden er svært vanlig hos eldre med benskjørhet. Siden bruddet involverer fremre del av ryggsøylen, er dette bruddet vanligvis stabilt og ufarlig, og innebærer liten risiko for skade på nerver. Det sterke bakre ligamentkomplkeset er intakt, og beskytter ryggmargen. Noen tilfeller er asymptomstiske og oppdages tilfeldig, men i de fleste tilfeller vil pasienten ha smerter ved skadet ryggnivå. Kompresjonsbrudd behandles med smertelindring og mobilisering inntil smertegrense for gradvis gjenvinning av funksjon. Eventuelt kan sengeleie prøves i noen dager, men langvarig inaktivitet skal unngås.

Andre stabile bruddtyper

Brudd av ryggtagger eller tverrtagger skader heller ikke ryggsøylens bæreevne, og behandles med smertelindring og tidlig mobilisering.

Ustabile bruddtyper

Et ustabilt brudd forekommer ved skade på strukturer som binder virvlene sammen, som leddtagger med mellomvirvelledd og virvelbuen og ledsagende leddbånd. Disse strukturene holder ryggmargen sammen og beskytter ryggmargen (det bakre ligamentkomplekset). Ved skade på disse strukturene (den tredje søylen i Denis' klassifikasjon) kan ryggmargen komme i klem og gi lammelser.

Ustabile brudd kan deles inn etter morfologi. Burst-frakturer er en mer alvorlig form for kompresjonsfraktur, der hele virvelen er komprimert sammen. Det bakre ligamentkomplekset kan være skadet, og bruddet må stabiliseres kirurgisk, ettersom de bakre strukturene har dårlig tilhelingspotensiale.

En rotasjon eller translasjonsskade er brudd forårsaket av horisontal energi gjennom ryggraden, enten anteriort til posteriort, side-til-side bevegelse eller rotasjon. Skade eller dislokering av fasettleddet er ofte tilstede. Dette er alvorlige skader som alltid involverer de bakre strukturer, og skal behandles med operativ fiksasjon.

Behandling

Ved mistanke om ryggfraktur skal pasienten ikke flyttes før man kan flytte hele pasienten som «en stiv stokk» uten å bøye rygg eller nakke (tømmerstokkregime).

I sykehus kan forskjellige behandlingsformer være aktuelle, blant annet operasjon. Etter sykehusopphold er rehabilitering og opptrening en viktig del av behandlingen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg