stereoskopisk syn

Stereoskopisk syn – stereopsis – er et tredimensjonalt synsinntrykk, ofte omtalt som dybdesyn.

Faktaboks

uttale:
stereoskˈopisk syn
etymologi:
av stereo- og gresk skopein, ‘se’

Forutsetningen for stereoskopisk syn er at bildet av et objekt registrert i høyre og venstre øye smeltes sammen til ett bilde i hjernens synssenter (visuell cortex), samtidig som avstanden mellom øynene gjør at bildene fra de to øynene er litt ulike fordi de ser objektet under litt ulik synsvinkel. Dette sammensmeltede bildet får dermed en egen kvalitet som gir synsinntrykket ekstra detaljer og dybde.

På kort hold spiller det stereoskopiske synet en stor rolle for både avstandsbedømmelse, formoppfattelse og romfølelse. Enøyde individer har ikke stereoskopisk syn, men kan imidlertid med tiden utvikle en imponerende evne til avstandsbedømmelse. Trolig kan dette ha sammenheng med forbedret evne til å registrere og tolke fine skyggeeffekter i og rundt iakttatte objekter. Spesielt sees dette hos individer som har vært enøyde siden barndommen.

Stereoskopisk syn er den høyeste form for samsyn. Lavere grader av samsyn er fusjon og simultan persepsjon.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg