Stråletetthet, den evnen et materiale har til å bremse eller stoppe ioniserende stråling. For vanlig røntgenstråling og elektronstråling er stråletettheten grovt sett avhengig av egenvekten (egentlig relativ atommasse) til materialet. Ved strålebehandling anvendes stråletett materiale for å blokke ut områder som ikke skal bestråles og i vegger som omgir strålekildene.