svevestøv

Svevestøv, fellesbetegnelse på små partikler som kan holde seg svevende i luften over lang tid. Partiklene kan stamme fra bl.a. industriutslipp og biltrafikk, og fra vinddrevet jorderosjon; og kalles da primærpartikler. Sekundærpartikler dannes som følge av kondensasjon (nukleering) av gasser, som oftest på grunn av menneskelig virksomhet. På overflaten av begge typer partikler kan molekyler i luften deponeres, og kjemiske reaksjoner, eventuelt med energi fra sollyset, foregå.

Selv om partiklene ikke er kulerunde, angis størrelsen som ekvivalent radius, dvs. radius i en kulepartikkel som har den samme bevegelsesmotstand i luften. Generelt gjelder det at partiklene i stratosfæren er mindre og har lengre oppholdstid enn partikler nærmere Jordens overflate. Luftpartikler spiller en rolle for vannets kretsløp ved at de danner kondensasjonskjerner for vanndamp, og derved påvirker nedbørsmønsteret på Jorden. De har også betydning for hvor klar luften er.

Partikkelmasse i atmosfæren angitt som mikrogram per kubikkmeter, er sjelden mindre enn 1 nær jordoverflaten og ofte omkring 100 i byer. Storm i ørkenstrøk kan føre til partikkelkonsentrasjoner så høye som 30 000 mikrogram per kubikkmeter.