svevestøv

Svevestøv, fellesbetegnelse på små partikler som kan holde seg svevende i luften over lang tid. Partiklene kan stamme fra bl.a. industriutslipp og biltrafikk, og fra vinddrevet jorderosjon; og kalles da primærpartikler. Sekundærpartikler dannes som følge av kondensasjon (nukleering) av gasser, som oftest på grunn av menneskelig virksomhet. På overflaten av begge typer partikler kan molekyler i luften deponeres, og kjemiske reaksjoner, eventuelt med energi fra sollyset, foregå.

Selv om partiklene ikke er kulerunde, angis størrelsen som ekvivalent radius, dvs. radius i en kulepartikkel som har den samme bevegelsesmotstand i luften. Generelt gjelder det at partiklene i stratosfæren er mindre og har lengre oppholdstid enn partikler nærmere Jordens overflate. Luftpartikler spiller en rolle for vannets kretsløp ved at de danner kondensasjonskjerner for vanndamp, og derved påvirker nedbørsmønsteret på Jorden. De har også betydning for hvor klar luften er.

Partikkelmasse i atmosfæren angitt som mikrogram per kubikkmeter, er sjelden mindre enn 1 nær jordoverflaten og ofte omkring 100 i byer. Storm i ørkenstrøk kan føre til partikkelkonsentrasjoner så høye som 30 000 mikrogram per kubikkmeter.

PM10 er betegnelse på partikler med diameter under 10 mikrometer, dvs. 1/1000 000 meter. Det finnes ingen ufarlig nedre størrelsesgrense; helseskadene øker med økende konsentrasjon. Verdier over 35 mikrogram regnes som uakseptabelt ifølge vedtatte norske luftkvalitetskriterier. Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) vil en tredagers periode med 50 mikrogram PM10 per kubikkmeter resultere i 1000 nye astmaanfall og fire dødsfall i en by med 1 million innbyggere. I England er det beregnet at PM10-partikler forårsaker 2000 til 10 000 dødsfall per år. Omlag 86 % av PM10 kommer fra vei- og gatetrafikk. I USA skyldes 64 000 dødsfall årlig virkninger på hjerte/lunge av svevestøv. Det er usikkert om PM10 forårsaker kreft. Partiklene inneholder substanser som man vet er kreftfremkallende i andre sammenhenger.