Ved astma er det vanlig å måle hvor raskt man klarer å puste ut (luftstrømshastigheten). Et vanlig mål er høyste luftstrømshastighet, som på engelsk kalles peak expiratory flow (PEF).
Av .

Astma er en sykdom som kjennetegnes av betennelse i bronkiene. Bronkiene er luftveiene fra stedet der luftrøret deler seg, og til de minste endeforgreningene i lungene (lungeblærene).

Faktaboks

uttale:

ass·ma

etymologi:
av gresk ‘pesing, åndenød’
også kjent som:
asthma bronchiale, bronkial astma

Betennelsen medfører periodevis sammentrekning av musklene i bronkialveggen, hevelse (ødem) i bronkialslimhinnen og økt produksjon av slim. Alle disse faktorene bidrar til at bronkiene blir trangere, noe som fører til at personer med astma merker at det blir tungt å puste.

Diagnosen stilles basert på en sykehistorie og legeundersøkelse som inkluderer lungefunksjonsprøver. Det finnes god behandling med astmamedisiner.

Utbredelse

Anslagsvis to til fire prosent av den voksne befolkningen og tre til elleve prosent av barna i Norge har astma. Det er holdepunkter for at forekomsten øker. Årsaken til økningen er ikke klarlagt. Milde former for astma hos barn forsvinner ofte før puberteten, men kan komme tilbake i voksen alder.

Årsaker

Denne figuren viser skjematiske tverrsnitt av en bronkie i tre forskjellige tilstander. Til venstre vises en frisk bronkie. De hvitaktige delene på utsiden av bronkieveggen er brusk. I midten er en betent bronkie med fortykket, hoven vegg. Til høyre er en sterkt astmapreget bronkie med betent, hoven vegg og økt slimproduksjon. Denne figuren illustrerer hvor trang luftpassasjen kan bli ved alvorlig astma, noe som forklarer symptomene.
Av /Shutterstock.

Betennelsesreaksjonen i bronkiene kan skyldes allergi, vanligvis forårsaket av luftbårne allergener som husstøvmidd, dyrehår eller pollen. Dette er vanlig hos barn. Hos voksne kan en i mange tilfeller ikke påvise allergi, og årsaken til betennelsesreaksjonen forblir ukjent.

Ved undersøkelse av bronkiene med mikroskop finner man at hvite blodceller (betennelsescellene) har trengt inn i slimhinnen. Det er særlig den hvite blodcelletypen eosinofile granulocytter som dominerer. I tillegg vil man etter hvert finne en kraftigere utviklet glatt muskulatur i bronkialveggen og en fortykkelse av det bindevevssjiktet som flimmerhårcellene hviler på.

Symptomer

Personer med astma plages av hoste og tungpust. Hos enkelte vil hosten være det mest uttalte symptomet. Symptomene varierer i styrke, og mange astmatikere kan i perioder være helt uten symptomer. Andre har mer kontinuerlige plager som krever kraftig medisinering.

Betennelsesreaksjonen medfører at en astmatiker er mer følsom for uspesifikke luftveisirritanter enn andre (bronkial hyperreaktivitet). Eksempler på luftveisirritanter er kald luft, tobakksrøyk, støvpartikler eller sterke lukter, som for eksempel parfyme. Enkelte astmapasienter får økende symptomer når de tar medisiner som inneholder acetylsalisylsyre (for eksempel Albyl-E) eller lignende medikamenter. Mange av disse pasientene har også nesepolypper og plager fra bihulene.

I tillegg til å reagere negativt på uspesifikke luftveisirritanter, vil de fleste astmatikere bli tungpustet ved fysiske anstrengelser og i forbindelse med luftveisinfeksjoner. Symptomene er ofte mest uttalte om natten, og mange trenger lang tid om morgenen for «å komme i gang». Astmatikere som er allergiske, vil naturlig nok reagere negativt dersom de utsettes for det aktuelle allergenet.

Diagnose

Lungefunksjonsmålinger (spirometri) har en sentral plass i diagnostisering av astma. Pasienten blir bedt om å fylle lungene maksimalt, for deretter å puste ut så fullstendig og kraftig som mulig. Strømningshastigheten og volumet av luften måles og sammenlignes med etablerte referanseverdier.

Av /Store medisinske leksikon ※.

Astma diagnostiseres ved hjelp av pasientens sykehistorie og funn ved legeundersøkelse. Ved legeundersøkelsen hører legen ofte pipelyder ved lytting på lungene (auskultasjon).

Det er også vanlig å gjennomføre lungefunksjonsprøver. Ved slike målinger bestemmer en lungevolumet og hastigheten på luftstrømmen ut av lungene (se PEF-måling). Typisk for astma er at hastigheten på luftstrømmen ut av lungene er redusert. Hvis pasienten er i en god fase ved undersøkelsen, kan målingen av lungefunksjonen være helt normal. Man kan da utføre en provokasjonstest for å se om pasienten blir astmatisk etter å ha inhalert kald luft, løpt på tredemølle eller lignende. For å få et inntrykk av variasjonen i tilstanden kan pasienten også gjøre daglige PEF-målinger hjemme.

Behandling

Måling av maksimal luftstrømshastighet (PEF) før og etter start av behandling for astma. Pasienten har her målt PEF hver morgen og kveld. Luftstrømhastigheten er her lavest om morgenen og høyest om kvelden. Etter behandlingsstart blir luftstrømshastigheten betydelig bedret, og forskjellen mellom morgen og kveld blir mindre.

Av /Store medisinske leksikon ※.
Legemidler som adrenerge beta-2-reseptoragonister og glukokortikoider gjør at bronkiolene kan utvide seg og bedrer luftpassasjen.
Av /Gyldendal Akademiske: Legemidler og bruken av dem.

Personer med allergisk utløst astma bør i størst mulig grad unngå de allergenene de reagerer på. Personer med anstrengelsesutløst astma bør få legemidler slik at de kan opprettholde fysisk aktivitet uten å bli astmatiske, og de bør også få råd om oppvarming før trening og så videre. Kuldeutløst astma kan til en viss grad avhjelpes ved bruk av kuldemasker, det vil si varmevekslingsfiltre foran nese og munn. I forbindelse med astma som er utløst av stoffer på arbeidsplassen, kan man bedre ventilasjonen, bruke verneutstyr eller eventuelt omplassere arbeidstakeren.

Legemidler

Behandling med legemidler har i de fleste tilfeller svært god effekt. Legemidler til inhalasjon brukes mest. Inhalasjonspreparater finnes både i spray- og pulverform, og en kan også bruke flytende legemidler som forstøves i en liten kompressor for deretter å bli inhalert. Se inhalasjonsbehandling og astmamedisiner.

Som regel får pasienten glukokortikoider (kortisonlignende preparater) som grunnmedisin. Disse demper betennelsen i bronkiene og brukes som inhalasjonspreparater. I tillegg brukes legemidler som utvider bronkiene (bronkodilaterende midler). Disse legemidlene får den glatte muskulaturen i bronkialveggen til å slappe av, og dermed blir luftveiene mindre trange.

Dersom inhalasjonsbehandling ikke er tilstrekkelig, kan en kombinere den med tablettbehandling. Tablettbehandling kan både påvirke bronkialmuskulaturen og dempe betennelsen (glukokortikoider).

Ved akutte, alvorlige astmaanfall får pasienten oksygentilførsel, inhalasjonspreparater i høye doser og glukokortikoider, enten i sprøyte- eller tablettform. En sjelden gang må pasienter midlertidig kobles til respirator.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg