astma

Anslagsvis to til fire prosent av den voksne befolkningen og tre til elleve prosent av barna i Norge har astma. Det er holdepunkter for at forekomsten øker. Årsaken til økningen er ikke klarlagt. Milde former for astma hos barn forsvinner ofte før puberteten, men kan komme tilbake i voksen alder.

Betennelsesreaksjonen i bronkiene kan skyldes allergi, vanligvis forårsaket av luftbårne allergener som husstøvmidd, dyrehår eller pollen. Dette er vanlig hos barn. Hos voksne kan en i mange tilfeller ikke påvise allergi, og årsaken til betennelsesreaksjonen forblir ukjent.

Ved undersøkelse av bronkiene med mikroskop finner man at hvite blodceller (betennelsescellene) har trengt inn i slimhinnen. Det er særlig den hvite blodcelletypen eosinofile granulocytter som dominerer. I tillegg vil man etter hvert finne en kraftigere utviklet glatt muskulatur i bronkialveggen og en fortykkelse av det bindevevssjiktet som flimmerhårcellene hviler på.

Personer med astma plages av hoste og tungpust. Hos enkelte vil hosten være det mest uttalte symptomet. Symptomene varierer i styrke, og mange astmatikere kan i perioder være helt uten symptomer. Andre har mer kontinuerlige plager som krever kraftig medisinering.

Betennelsesreaksjonen medfører at en astmatiker er mer følsom for uspesifikke luftveisirritanter enn andre (bronkial hyperreaktivitet). Eksempler på luftveisirritanter er kald luft, tobakksrøyk, støvpartikler eller sterke lukter, som for eksempel parfyme. Enkelte astmapasienter får økende symptomer når de tar medisiner som inneholder acetylsalisylsyre (for eksempel Albyl-E) eller lignende medikamenter. Mange av disse pasientene har også nesepolypper og plager fra bihulene.

I tillegg til å reagere negativt på uspesifikke luftveisirritanter, vil de fleste astmatikere bli tungpustet ved fysiske anstrengelser og i forbindelse med luftveisinfeksjoner. Symptomene er ofte mest uttalte om natten, og mange trenger lang tid om morgenen for «å komme i gang». Astmatikere som er allergiske, vil naturlig nok reagere negativt dersom de utsettes for det aktuelle allergenet.

Astma diagnostiseres ved hjelp av pasientens sykehistorie og funn ved legeundersøkelse. Ved legeundersøkelsen hører legen ofte pipelyder ved lytting på lungene (auskultasjon).

Det er også vanlig å gjennomføre lungefunksjonsprøver. Ved slike målinger bestemmer en lungevolumet og hastigheten på luftstrømmen ut av lungene (se PEF-måling). Typisk for astma er at hastigheten på luftstrømmen ut av lungene er redusert. Hvis pasienten er i en god fase ved undersøkelsen, kan målingen av lungefunksjonen være helt normal. Man kan da utføre en provokasjonstest for å se om pasienten blir astmatisk etter å ha inhalert kald luft, løpt på tredemølle eller lignende. For å få et inntrykk av variasjonen i tilstanden kan pasienten også gjøre daglige PEF-målinger hjemme.

Personer med allergisk utløst astma bør i størst mulig grad unngå de allergenene de reagerer på. Personer med anstrengelsesutløst astma bør få legemidler slik at de kan opprettholde fysisk aktivitet uten å bli astmatiske, og de bør også få råd om oppvarming før trening og så videre. Kuldeutløst astma kan til en viss grad avhjelpes ved bruk av kuldemasker, det vil si varmevekslingsfiltre foran nese og munn. I forbindelse med astma som er utløst av stoffer på arbeidsplassen, kan man bedre ventilasjonen, bruke verneutstyr eller eventuelt omplassere arbeidstakeren.

• lunger
• respirasjon
• luftveiene
• astmamedisiner