Luftveiene

Luftveiene. Skjematisk figur av lungene og luftveiene der deler av luftveiene og lungevevet er forstørret. På venstre side sees en normal bronkus, en bronkiol og alveoler. På høyre side illustreres de forandringene som sees i luftveiene ved astma og kronisk bronkitt, og i lungevevet ved emfysem.

Av /KF-arkiv ※.

Astma er en luftveissykdom som kjennetegnes av betennelse i bronkiene. Bronkiene er luftveiene fra stedet der luftrøret deler seg, og til de minste forgreningene, som ender i alveolene (lungeblærene).

Faktaboks

Uttale

ass·ma

Etymologi
av gresk ‘pesing, åndenød’
Også kjent som
asthma bronchiale, bronkial astma

Betennelsen medfører hevelse (ødem) i bronkialslimhinnen, økt produksjon av slim og periodevis sammentrekning av musklene i bronkialveggen. Alle disse faktorene bidrar til at bronkiene blir trangere, noe som fører til at personer med astma merker at det blir tungt å puste. Den tunge pusten er ofte ledsaget av at man hører at det piper når man puster.

Diagnosen stilles basert på en sykehistorie og legeundersøkelse, som inkluderer lungefunksjonsprøver. Det finnes god behandling med astmamedisiner.

Utbredelse

Anslagsvis 2–4 prosent av den voksne befolkningen og 3–11 prosent av barna i Norge har astma. Det er holdepunkter for at forekomsten øker. Årsaken til økningen er ikke endelig klarlagt.

Milde former for astma hos barn forsvinner ofte før puberteten, men kan komme tilbake i voksen alder.

Årsaker

Tverrsnitt av bronkier
Denne figuren viser skjematiske tverrsnitt av en bronkie i tre forskjellige tilstander. Til venstre vises en frisk bronkie. De hvitaktige delene på utsiden av bronkieveggen er brusk. I midten er en betent bronkie med fortykket, hoven vegg. Til høyre er en sterkt astmapreget bronkie med betent, hoven vegg og økt slimproduksjon. Denne figuren illustrerer hvor trang luftpassasjen kan bli ved alvorlig astma, noe som forklarer symptomene.
Av /Shutterstock.

Barn av foreldre med astma har økt risiko for å utvikle astma. Denne arveligheten er ikke knyttet til ett enkelt gen, men involverer mange gener, noe som gjør det vanskeligere å tallfeste risikoen.

Hvis mor røyker under svangerskapet, øker risikoen for at barnet kan utvikle astma. Barn som er født for tidlig, og barn som er født ved keisersnitt, synes også ha noe økt risiko for å få sykdommen. Det samme gjelder guttebarn, sammenlignet med jentebarn. Dette kan skyldes at flere gutter utvikler allergi, og at guttenes luftveier er trangere i forhold til kroppsstørrelsen.

Atopiske barn, det vil si de som har en medfødt tendens til å utvikle allergi knyttet til IgE-antistoffer, har også en økt forekomst av astma. Eksponering for husstøvmidd og muggsopp i innemiljøet er også fremhevet som ugunstig i denne sammenhengen. Astma knyttet til allergi er den vanligste formen for astma hos barn. Hos voksne kan en i mange tilfeller ikke påvise allergi, og årsaken til betennelsesreaksjonen forblir ukjent.

Overvekt, i størst grad hos voksne kvinner, ser også ut til å kunne føre til utvikling av astma. Grunnen til dette er ikke endelig klarlagt, men forskning tyder på at fettvev kan føre til dannelse av betennelsesfremkallende signalstoffer.

Eksponering for ulike stoffer på arbeidsplassen kan også føre til astma hos disponerte individer. Dette gjelder både allergifremkallende stoffer, som for eksempel allergener fra dyr og næringsmidler, og kjemiske substanser som kan virke via både immunologiske og ikke-immunologiske mekanismer.

Sykdomsmekanisme

Ved undersøkelse av bronkiene med mikroskop finner man økt mengde hvite blodceller (betennelsesceller) i slimhinnen. Det er ofte en overvekt av en type hvite blodceller som kalles eosinofile granulocytter. I tillegg vil man finne en økt mengde slimproduserende celler, en kraftigere utviklet glatt muskulatur i bronkialveggen og en fortykkelse av det bindevevssjiktet som flimmerhårcellene hviler på.

Astmapasienter som ikke får tilstrekkelig behandling, vil kunne utvikle kroniske forandringer i bronkiene som fører til at de aldri er helt symptomfrie.

Symptomer

Personer med astma plages av hoste og tungpust. Hos enkelte vil hosten være det mest uttalte symptomet. Mange forteller også at de hører piping i brystet når de puster. Astmasymptomer kan ofte opptre om natten, og mange trenger lang tid om morgenen for «å komme i gang». Symptomene varierer i styrke, og mange med astma kan i perioder være helt symptomfrie. Andre har mer kontinuerlige plager som krever mer omfattende medisinering.

Betennelsesreaksjonen i bronkiene medfører at en person med astma er mer følsom for uspesifikke luftveisirritanter enn andre (bronkial hyperreaktivitet). Eksempler på luftveisirritanter er kald luft, tobakksrøyk, støvpartikler og sterke lukter som for eksempel parfyme. Enkelte astmapasienter får økende symptomer når de tar medisiner som inneholder acetylsalisylsyre (for eksempel Albyl-E) eller lignende. Mange av disse pasientene har også nesepolypper.

I tillegg til å reagere negativt på uspesifikke luftveisirritanter, vil mange med astma bli tungpustet ved fysiske anstrengelser og i forbindelse med luftveisinfeksjoner. Personer med astma og allergi vil naturlig nok reagere negativt dersom de utsettes for det aktuelle allergenet.

Enkelte astmapasienter kan få anfall med uttalt tungpustethet, av og til så kraftige at det kreves innleggelse på sykehus. Slike anfall kan være knyttet til mangelfull vedlikeholdsbehandling med inhalasjonsmedisiner, luftveisinfeksjoner eller eksponering for allergener. Andre ganger finner man ingen sikker årsak. På sykehuset vil man få behandling med inhalasjonsmedikamenter, i tillegg til glukokortikoider intravenøst eller i tablettform. Dette har vanligvis god effekt, men en sjelden gang er anfallene så alvorlige at pasientene må behandles med respirator.

Diagnose

astma

Lungefunksjonsmålinger (spirometri) har en sentral plass i diagnostisering av astma. Pasienten blir bedt om å fylle lungene maksimalt, for deretter å puste ut så fullstendig og kraftig som mulig. Strømningshastigheten og volumet av luften måles og sammenlignes med etablerte referanseverdier.

Av /Store medisinske leksikon ※.

Astma diagnostiseres ved hjelp av pasientens sykehistorie og funn ved legeundersøkelse. Ved legeundersøkelsen hører legen ofte pipelyder ved lytting på lungene (auskultasjon), men hvis pasienten er i en god fase, kan lungelydene være helt normale.

Det er også nødvendig å gjennomføre lungefunksjonsundersøkelser (spirometri). Ved slike undersøkelser måler man lungevolum og hastigheten på luftstrømmen ut av lungene.

Det typiske for astma er at hastigheten på luftstrømmen ut av lungene er redusert. Det vil da være aktuelt å gjennomføre en reversibilitetstest, det vil si å gjøre en ny pusteprøve etter å ha tatt inhalasjonsmedisin. Hos en pasient med astma, vil man da oftest se at spirometriverdiene bedres.

Hvis en person med astma er i en god fase ved undersøkelsen, kan målingen av lungefunksjonen være helt normal. Man kan da utføre en provokasjonstest for å se om pasienten blir astmatisk etter å ha inhalert kald luft eller luftveisirriterende stoffer, eller etter å ha løpt på tredemølle.

Det kan også være aktuelt å gjennomføre måling av luftstrømshastighet hjemme ved hjelp av PEF-målinger. Da vil man kunne se om reduserte PEF-verdier sammenfaller med pasientens følelse av tung pust, for eksempel under trening. Slike målinger kan også være et hjelpemiddel for å få et inntrykk av variasjonen i tilstanden og om behandlingen er tilfredsstillende.

Behandling

Virkning av noen astmamedisiner
Legemidler som adrenerge beta-2-reseptoragonister og glukokortikoider gjør at bronkiolene kan utvide seg og bedrer luftpassasjen.
Av /Gyldendal Akademiske: Legemidler og bruken av dem.

Målet med astmabehandlingen er at personen med astma skal kunne leve et normalt liv med skolegang, jobb og fritidsaktiviteter, som for eksempel trening.

Personer med allergisk utløst astma bør i størst mulig grad unngå de allergenene de reagerer på. Dette kan til en viss grad la seg gjøre når det gjelder innemiljøet, men er vanskeligere i pollensesongen.

Personer med anstrengelsesutløst astma bør få inhalasjonsmedisiner i tilstrekkelige doser til å kunne opprettholde fysisk aktivitet uten å bli astmatiske. De bør også få råd om oppvarming før trening og hjelp til å finne treningsformer som i størst mulig grad lar seg forene med sykdommen.

Kuldeutløst astma kan avhjelpes ved bruk av kuldemasker, det vil si varmevekslingsfiltre foran nese og munn. Disse filtrene finnes i ulike varianter, blant annet i kombinasjon med skjerf, som er mindre iøynefallende. I forbindelse med astma som er utløst av stoffer på arbeidsplassen, må man optimalisere ventilasjonen, bruke verneutstyr eller eventuelt vurdere omplassering.

Legemidler

Behandling med legemidler har i de fleste tilfeller svært god effekt. Legemidler til inhalasjon danner grunnlaget for astmabehandlingen. Inhalasjonspreparater finnes både i spray- og pulverform, og en kan også bruke flytende legemidler som forstøves i en liten kompressor, for deretter å bli inhalert. Se inhalasjonsbehandling og astmamedisiner.

Glukokortikoider (kortisonlignende preparater) til inhalasjon er basismedikamenter i behandlingen. Disse demper betennelsen i bronkiene og kan gis i betydelig lavere doser enn om glukokortikoidene gis i tablettform. Dette er gunstig med tanke på bivirkninger. I tillegg brukes legemidler som utvider bronkiene (bronkodilaterende midler). Disse legemidlene får den glatte muskulaturen i bronkialveggen til å slappe av, og dermed blir luftveiene mindre trange. Dersom denne kombinasjonen av inhalasjonsmedisiner ikke er tilstrekkelig, kan man få tabletter som også virker på den glatte muskulaturen, i tillegg til å dempe betennelsesreaksjonen (leukotrienantagonister).

I forbindelse med astmaanfall og i perioder med uttalte symptomer, vil det være aktuelt å starte behandling med større doser glukokortikoider, vanligvis i tablettform, men av og til også intravenøst. Symptomenes alvorlighetsgrad vil avgjøre dosen og varigheten av behandlingen. På grunn av fare for bivirkninger ønsker man ikke at pasienter skal bli stående på slik behandling over lang tid.

Pasienter med alvorlig astma, som må ha gjentatte kurer med glukokortikoid-tabletter, kan eventuelt tilbys behandling med biologiske legemidler som påvirker betennelsesreaksjonen via ulike mekanismer, som å redusere mengden IgE-antistoffer eller nivået av ulike interleukiner. Slik behandling startes vanligvis av lungespesialister og har vist seg å ha meget god effekt for mange pasienter.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg