eksponering

Eksponering er når man utsettes for en ytre påvirkning.

Faktaboks

Uttale: eksponˈering
Etymologi: av latin ex, ‘ut’, og ponere, ‘sette’
Også kjent som: utsette, påvirke, å være omgitt av

Innen fagfeltene arbeidsmedisin, samfunnsmedisin, toksikologi og yrkeshygiene benyttes begrepet «eksponering» på flere måter. Eksempler på dette er:

Beskrivelse av å bli utsatt for en ytre påvirkning, enten en konsentrasjon av en kjemisk eller biologisk forurensning eller en påvirkning fra en fysisk, ergonomisk, organisatorisk eller psykososial faktor.
Beskrivelse av hva en arbeidstaker samlet og enkeltvis har eller kan ha vært utsatt for av fysisk, ergonomisk, kjemisk, biologisk, organisatorisk eller psykososial påvirkning i et arbeidsforhold. Oftest benyttet for å beskrive en antatt negativ påvirkning.
Beskrivelse av kontakten en cellelinjer eller organisme har med et fysisk, kjemisk eller biologisk agens ved hjelp av cellekulturer eller dyreforsøk. Ofte kvantifisert som mengden tilgjengelig ved organismens overflate, tilgjengelig for absorpsjon. Vanligvis angitt som gjennomsnittlig eller maksimal dose.
Beskrivelse av mengden av en miljøpåvirkning et individet har blitt utsatt for (ekstern dose) eller har blitt absorbert i individet (intern dose eller absorbert dose).

Kunnskap om sammenheng mellom eksponering og helseeffekter har betydning i arbeid med å forebygge sykdom og skade. Kunnskapen bidrar til å kunne iverksette effektive tiltak (se kontroll- og tiltakshierarki).

Opptaksveier og påvirkning

Opptak av eksponeringen kan skje gjennom hud eller slimhinner, ved innånding eller fra tarmkanalen. Hvor mye som tas opp, dosen, er avhengig av mengden og tiden man er eksponert. Eksponeringen kan være kjemisk eller biologisk. Påvirkning fra fysiske faktorer, som for eksempel støy, vibrasjon, stråling er avhengig av energien som er involvert og tiden man er eksponert. I tillegg kommer eksponering fra ergonomisk belastking og påvirkning fra organisatoriske og psykososiale forhold.

Beskrivelse og måleenheter

Måten en eksponering beskrives på er avhengig av hva det dreier seg om, vår kunnskap om eksponeringen og tilgjengelige måle- og kartleggingsmetoder. For eksempel måles støy i desibel (dB), lys i lux, ioniserende stråling i gray (Gy), flyktige stoffer som gasser og løsemidler i mg/m³ eller ppm (parts per million), partikler eller støv i mg/m³ og flytende stoffer i mg/l. Ikke all eksponering kan måles eller angis kvantitativt.

Regulering

Arbeidsmiljøloven sier at arbeidsmiljøet skal være fullt forsvarlig og at helseskadelig eksponering i et arbeidsmiljø skal reduseres så langt det er teknisk og økonomisk mulig. Arbeids- og sosialdepartementet har gitt ut en oversikt over en rekke tiltaks- og grenseverdier i Forskrift om tiltaks- og grenseverdier. Denne forskriften viser til øvre grenser, eller grenseverdier, på hvor stor dose man kan utsettes for i løpet av en åttetimers arbeidsdag, 15 minutter (korttidsverdi), eller takverdi hvis det er et nivå man ikke får overskride. Forurensningsforskriften regulerer grenseverdier for støy eksponering fra f.eks. veier og industri, luftforurensninger fra trafikkstøv, eksos og andre forbrenningsprodukter i uteluft.

Kontroll- og tiltakshierarki

Modellen under viser en prioritering av tilltak for å hindre eller redusere eksponering. Første spørsmål vi skal stille oss er; kan vi fjerne kilden til eksponering helt? Om ikke, kan vi bytte ut kilden med en mindre helseskadelig kilde? Om ikke, kan vi skjerme den ansatte fysisk gjennom for eksempel ombygging? Eller kan vi endre arbeidsmetoden / prosedyren slik eksponeringen blir lavere? Siste tiltak vi skal vurdere er bruk av personlig verneutstyr. Dette fordi alle de andre tiltakene oftes har bedre effekt og er lettere å administrere.

Les mer i Store norske leksikonarbeidsmedisin

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Yrkeshygiene

Hans Thore Smedbold

NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet