eksponering

Eksponering er når man utsettes for en ytre påvirkning.

Faktaboks

Uttale
eksponˈering
Etymologi
av latin ex, ‘ut’, og ponere, ‘sette’

I miljø og arbeidsmiljø menes den mengden av en mulig helseskadelig belastning som en person blir utsatt for. Kunnskap om sammenheng mellom eksponering og helseeffekter har betydning i arbeid med forebyggende tiltak eller valg av verneutstyr som er nødvendig i arbeid med et forsvarlig arbeidsmiljø.

Typer

Opptak av eksponeringen kan skje gjennom hud eller slimhinner, ved innånding eller fra tarmkanalen. Hvor mye som tas opp, dosen, er avhengig av mengden og tiden man er eksponert. Eksponeringen kan være fysisk, kjemisk eller biologisk.

Målene som brukes for en eksponering er avhengig av hva det dreier seg om. For eksempel måles støy i desibel, lys i lux, ioniserende stråling i gray(Gy), flyktige stoffer som gasser og løsemidler i mg/m3 eller ppm (parts per million), partikler eller støv i mg/m3 og flytende stoffer i mg/l.

Regulering

Arbeidsmiljøloven sier at helseskadelig eksponering i et arbeidsmiljø skal reduseres så langt det er teknisk og økonomisk mulig. Arbeids- og sosialdepartementet har gitt ut en oversikt over en rekke eksponeringer i Forskrift om tiltaks- og grenseverdier. Denne forskriften viser til øvre grenser, eller grenseverdier, på hvor stor dose man kan utsettes for i løpet av en åttetimers arbeidsdag eller 15 minutter, eller takverdi hvis det er et nivå man ikke får overskride. Forurensningsforskriften regulerer grenseverdier for luftforurensninger fra trafikkstøv, eksos og andre forbrenningsprodukter i uteluft.

Reduksjon av en eksponering eller skjerming av de eksponerte personene skal prioriteres fremfor bruk av personlige vernetiltak der det er mulig.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg